PÅ GLATTISEN
jeg er ute
på glattisen nå
kan komme til å
falle stygt
men jeg kan
ikke snu
må utfordre
balanseevnen
kroppen sender meg
snart hit snart dit
på den speilblanke isen
vet aldri
hvor jeg havner
vet ikke om jeg
holder meg oppreist
eller faller
og blir liggende
om jeg skader meg
men jeg er dømt
til blankisen
kroppen vil
vil og vil
kroppen utfordrer meg
jeg verker
overalt i kroppen
er sikkert både
gul blå stiv støl
men den gir seg ikke
kroppen
vil være på isen
jeg er som bambi
like ustø
like hjelpeløs
ikke skapt for isdans
er jeg som bambi
som aldri gir seg
faller og kommer seg opp
faller igjen bambi
sklir nesten over hele isen
er jeg virkelig
som bambi
farefull fryd viser bambi
elleville hjelpeløse bambi
bambi med pipestilkbein
eller er jeg livredd
spenner meg
som den riktige kjerringa
jeg jo er
jeg er anspent
ikke til å unngå
men lar det
stå til
her på glattishålka
kroppen vil
av gårde
den vil slippe seg
ut på isen
vil kroppen
kroppen vil
som bambi
fare muligens fryd
risikere
vil kroppen
er jeg
pipestilk-meg
eller er jeg
sterke-robuste-tåler-en-støyt-meg
mon tro
kropp hva sier du
hvem er jeg kropp
hvem er jeg
på hålka
hvem
hjelp meg kropp
gjør meg sterk nok
kropp
til å tåle knall og fall
frydefulle farer
slipp deg ut
kropp
på isen
vær trygg og sikker
kropp
på isen
©gamle ugle
Tidligere publisert 23.01.12
________________________________________________________________
REDSELEN, FORNUFTEN OG KROPPEN
av og til
kommer redselen snikende
sier nei nei
ikke den følelsen
sier redselen
vil ikke
sier redselen
og allierer seg
med fornuften
som ser
det meningsløse
i det hele
sammen gjør
redselen og fornuften
felles front
mot kroppen
alliansen forårsaker
nesten full stopp
i følelsesdrivet
kroppen tvinges til
å holde inne
redselen og fornuften
har tatt kontrollen
kroppen er
en geriljakriger
sender hemmelige meldinger
i multiple koder
snart her snart der
undergraver forsvaret
gjør kroppen
redselen og fornuften tyr til
forkledningskunster
avledningsmanøvre
utmattelsestaktikk
og mange andre utspekulerte trekk
som mottiltak
er en slagmark
redselen fornuften og kroppen
utkjemper
varm og kald krig
©gamle ugle
Tidligere publisert 23.02.12
________________________________________________________________
ALLTID REDSEL
fornemmer deg redsel
som konstant indre flimmer
aldri helt borte
varierende vibrasjoner
men alltid der redsel
i kroppen
uavlatelig følbar
hører deg redsel
som konstant indre lyd
aldri helt borte
vekslende volum
men alltid der redsel
i kroppen
uavlatelig hørbar
©gamle ugle
Tidligere publisert 01.03.12
________________________________________________________________
UROEN
I
når uroen opphører
blir alt
skremmende sterkt
II
uroen i kroppen er
ustoppelige bevegelser
fører bort fra
insisterende følelser
uroen visker ut konturer
demper alle farger
senker tempo og intensitet
tilslører følelseskvaliteter
alt blir til en uoppløselig smørje
sitrende bevegelser
sansestimulerende til tusen
fanger totalt
sender kroppen
vekk fra seg selv
og konfrontasjoner
unngås
uroen er en overlevelsesstrategi
men også
besværlig energitappende
©gamle ugle
Tidligere publisert 30.04.12
________________________________________________________________
UNDER UNDERLAGET
Hver gang jeg erfarer noe nytt,
er det som om jeg faller litt ned.
Kjenner det så tydelig, i kroppen;
det er som om underlaget svikter.
Når jeg så lander står jeg litt og svaier,
før jeg blir stødigere, og merker at
det nye underlaget bærer meg.
Jeg er et nytt sted,
med nye muligheter.
Gang på gang har jeg opplevd dette.
For det er alltid noe under underlaget,
under det jeg trodde var det endelige,
det jeg måtte stå på
for ikke å gå til grunne.
Og jeg faller, på nytt og på nytt,
ikke brått et langt stykke ned,
men et ganske lite stykke.
Akkurat passe langt til at
jeg så vidt, og bare så vidt,
tåler redselen jeg kjenner i magen.
Og til at jeg lander på begge beina.
Ja, jeg går nesten over ende,
men kommer alltid etter hvert i balanse.
Før jeg så igjen, etter en passende tilvenning,
kjenner at det nye underlaget svikter.
Jeg faller atter en gang, et lite stykke ned,
kjenner det så tydelig i kroppen.
Alt gjentar seg,
gang på gang.
Erfarer nytt underlag
rett under det forrige,
det jeg trodde var det endelige.
For det finnes alltid fast grunn under underlaget.
Tro det eller ei.
©gamle ugle
Tidligere publisert 08.06.12
________________________________________________________________
RINNE UT
redslene
rinner ut
av kroppen
som regnbyger i polarsommeren;
reinhekla uværsrier
rastløst repeterende regn
ørsmå dråper som risler og renner
robust urytmisk regnvær
og som yr – trassig nærværende
redsel etter redsel
river seg løs
fra kroppen
en redsel mindre betyr
urlite mer trygghet
©gamle ugle
Tidligere publisert 22.06.12
________________________________________________________________
ORDLØS KROPP
kroppen forteller
om redsel
om stor utrygghet
for stor
for kroppen selv
ikke til å bære
men kroppen bærer
uten ord
©gamle ugle
Tidligere publisert 22.07.14
______________________________________________________________
gamle ugle 