om redselen i kroppen

PÅ GLATTISEN
jeg er ute
på glattisen nå
kan komme til å
falle stygt

men jeg kan
ikke snu
må utfordre
balanseevnen

kroppen sender meg
snart hit snart dit
på den speilblanke isen
vet aldri
hvor jeg havner

vet ikke om jeg
holder meg oppreist
eller faller
og blir liggende
om jeg skader meg

men jeg er dømt
til blankisen
kroppen vil
vil og vil
kroppen utfordrer meg

jeg verker
overalt i kroppen
er sikkert både
gul blå stiv støl

men den gir seg ikke
kroppen
vil være på isen

jeg er som bambi
like ustø
like hjelpeløs
ikke skapt for isdans

er jeg som bambi
som aldri gir seg
faller og kommer seg opp
faller igjen bambi
sklir nesten over hele isen

er jeg virkelig
som bambi
farefull fryd viser bambi
elleville hjelpeløse bambi
bambi med pipestilkbein

eller er jeg livredd
spenner meg
som den riktige kjerringa
jeg jo er

jeg er anspent
ikke til å unngå
men lar det
stå til
her på glattishålka

kroppen vil
av gårde
den vil slippe seg
ut på isen
vil kroppen

kroppen vil
som bambi
fare muligens fryd
risikere
vil kroppen

er jeg
pipestilk-meg
eller er jeg
sterke-robuste-tåler-en-støyt-meg
mon tro

kropp hva sier du
hvem er jeg kropp
hvem er jeg
på hålka
hvem

hjelp meg kropp
gjør meg sterk nok
kropp
til å tåle knall og fall
frydefulle farer

slipp deg ut
kropp
på isen
vær trygg og sikker
kropp
på isen

©gamle ugle

Tidligere publisert 23.01.12

________________________________________________________________

REDSELEN, FORNUFTEN OG KROPPEN
av og til
kommer redselen snikende
sier nei nei
ikke den følelsen
sier redselen

vil ikke
sier redselen
og allierer seg
med fornuften
som ser
det meningsløse
i det hele

sammen gjør
redselen og fornuften
felles front
mot kroppen
alliansen forårsaker
nesten full stopp
i følelsesdrivet

kroppen tvinges til
å holde inne
redselen og fornuften
har tatt kontrollen

kroppen er
en geriljakriger
sender hemmelige meldinger
i multiple koder
snart her snart der
undergraver forsvaret
gjør kroppen

redselen og fornuften tyr til
forkledningskunster
avledningsmanøvre
utmattelsestaktikk
og mange andre utspekulerte trekk
som mottiltak

er en slagmark
redselen fornuften og kroppen
utkjemper
varm og kald krig

©gamle ugle

Tidligere publisert 23.02.12

________________________________________________________________

ALLTID REDSEL
fornemmer deg redsel
som konstant indre flimmer
aldri helt borte
varierende vibrasjoner
men alltid der redsel
i kroppen
uavlatelig følbar

hører deg redsel
som konstant indre lyd
aldri helt borte
vekslende volum
men alltid der redsel
i kroppen
uavlatelig hørbar

©gamle ugle

Tidligere publisert 01.03.12

________________________________________________________________

UROEN
I
når uroen opphører
blir alt
skremmende sterkt

II
uroen i kroppen er
ustoppelige bevegelser
fører bort fra
insisterende følelser

uroen visker ut konturer
demper alle farger
senker tempo og intensitet
tilslører følelseskvaliteter
alt blir til en uoppløselig smørje

sitrende bevegelser
sansestimulerende til tusen
fanger totalt
sender kroppen
vekk fra seg selv
og konfrontasjoner
unngås

uroen er en overlevelsesstrategi
men også
besværlig energitappende

©gamle ugle

Tidligere publisert 30.04.12

________________________________________________________________

UNDER UNDERLAGET
Hver gang jeg erfarer noe nytt,
er det som om jeg faller litt ned.
Kjenner det så tydelig, i kroppen;
det er som om underlaget svikter.

Når jeg så lander står jeg litt og svaier,
før jeg blir stødigere, og merker at
det nye underlaget bærer meg.
Jeg er et nytt sted,
med nye muligheter.

Gang på gang har jeg opplevd dette.
For det er alltid noe under underlaget,
under det jeg trodde var det endelige,
det jeg måtte stå på
for ikke å gå til grunne.

Og jeg faller, på nytt og på nytt,
ikke brått et langt stykke ned,
men et ganske lite stykke.
Akkurat passe langt til at
jeg så vidt, og bare så vidt,
tåler redselen jeg kjenner i magen.
Og til at jeg lander på begge beina.
Ja, jeg går nesten over ende,
men kommer alltid etter hvert i balanse.

Før jeg så igjen, etter en passende tilvenning,
kjenner at det nye underlaget svikter.
Jeg faller atter en gang, et lite stykke ned,
kjenner det så tydelig i kroppen.

Alt gjentar seg,
gang på gang.
Erfarer nytt underlag
rett under det forrige,
det jeg trodde var det endelige.

For det finnes alltid fast grunn under underlaget.
Tro det eller ei.

©gamle ugle

Tidligere publisert 08.06.12

________________________________________________________________

RINNE UT
redslene
rinner ut
av kroppen

som regnbyger i polarsommeren;
reinhekla uværsrier
rastløst repeterende regn
ørsmå dråper som risler og renner
robust urytmisk regnvær

og som yr – trassig nærværende

redsel etter redsel
river seg løs
fra kroppen

en redsel mindre betyr
urlite mer trygghet

©gamle ugle

Tidligere publisert 22.06.12

________________________________________________________________

ORDLØS KROPP
kroppen forteller
om redsel
om stor utrygghet

for stor
for kroppen selv
ikke til å bære

men kroppen bærer
uten ord

©gamle ugle

Tidligere publisert 22.07.14

______________________________________________________________

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s