Flere dikt om livsutfoldelse finnes her:
om livet om blendverk om lykke og å lykkes om menneskeverdier om menneskeverditrusler
om rause rom om egne veier om frihet
om sånt som gir mening om diktskriving
________________________________________________________________
TO ORD
Ordet mestring er et streveord,
det riktig blytynger meg.
Jeg er i ferd med å gi opp,
så tungpustet blir jeg av det ordet.
Jeg sier ordet: Mestring.
Deler det opp: Mest-ring.
Hogger det brutalt i to: Mest ring.
I håp om at det skal bli
litt mindre strevsomt, det ordet.
Mest ring.
Betyr det å gå mest mulig i ring,
funderer jeg.
Hvorfor gå i ring?
Er det noe stas?
Kommer vel ikke av flekken da.
Eller hvis det ring(er) aller mest på døra di,
eller bipper hyppigst og flest ganger i akkurat din mobil,
er det da du opplever mest ring?
Kanskje menes det
mest ring(er) på fingrene?
De absolutt mest prangende ring(er);
fargerikeste, edleste;
av gull og sølv og jeg vet ikke hva.
Og kanskje tenker du på en slik ring som
hvitkledde skapninger med vinger har
svevende rundt hodet, på avbildninger.
Er det en sånn ring som gjelder?
Blir det mest ring,
med best ring
rundt kuppelen?
Mest – ring.
Mestring.
Så, der reparerte jeg ordet igjen.
Minstring, tenker jeg videre.
For jeg sklir lett ut jeg,
når det gjelder ord.
Nei, nei, hva er dette?
Et nytt håpløst ord?
Har vi bruk for det, undrer jeg,
og svarer kjapt: Nei, sikkert ikke.
Men moro er det lell.
Og ordet mestring trenger jeg ikke.
For jeg har andre tiltrekkende ord på lager.
For eksempel ordet leving.
Nei, nei, det er ikke noe ord.
Det heter leve.
Det ordet er lettere, mye lettere.
Leve.
Hører du hvor fjærlett det er?
Det blåser nesten bort, ordet leve.
Le-ve.
Varsomt delt: Le ve
Å søke le ve(d) noe, kanskje ve(d) ved?
En ve(dstabel) kan gi le.
Det kjennes uansett fristende,
for her hos meg er det vindfullt.
Jo ja, jeg vet jeg juksa,
den d-en var et tyveri
fra et annet ord, men hva så?
Høres like ut når jeg sier dem, de to ve(d)-ene.
Å le i ve(d), eller i ve(dskjulet)?
Høres merkelig ut,
men ganske morsomt, synes jeg.
Tro hva som foregår der, i løyndom?
Å le tross ve, altså smerter?
Enten det nå er fødselsrier eller andre prøvelser
som krever ve(klager).
Lystgass, tenker jeg med en gang,
det kan være lattervekkende.
Ha, ha, å le i ve…..
Jo, jeg foretrekker
leve framfor mestring.
For jeg trenger ord som er til å leve med,
ikke utmattende strevemestringsord.
For verden er en krevende vert.
©gamle ugle
Tidligere publisert 25.01.12
________________________________________________________________
gamle ugle 