VARMESØKENDE
hun var hele livet
en varmesøker
en som lette etter
menneskelig varme
som anstrengte seg for å
merke varmestrømmer
rettet mot henne
prøvde på alle måter
å gjøre seg fortjent til varme
være grei og snill
hjelpsom også
så varmen kunne nå henne
for hun trengte sårt
til varme for å
holde seg selv sammen
hun kunne
sprekke i stykker
så kaldt som det var
hun var av de frosne
skjønner du
nøt hvert et bål
hun kunne varme seg ved
hver peisild
bar fange etter fange med ved
gjorde alt hun kunne
for å holde seg varm
varm nok til å leve
forstår du
©gamle ugle
Tidligere publisert 19.01.12
______________________________________________________________
BEHOV
må bli sett
for å se seg selv
må bli hørt
for å høre seg selv
må bli merket
for å merke seg selv
©gamle ugle
Tidligere publisert 26.02.12
______________________________________________________________
BARNELENGSEL
Hun husker følelsen inni seg
når noen voksne interesserte seg
for henne, på en hyggelig måte.
Og det virket som de ville vel,
at de ville høre, og at hun tenkte at
det var kanskje noe ved henne de likte.
Husker at hun tenkte at
kanskje skjønner denne voksne.
Kanskje kommer jeg til å si noe
denne gangen, tenkte hun.
Kanskje.
Men så kunne hun ikke det,
kunne bare ikke, det var helt umulig.
Hun var stum.
Og hun håpet, husker hun,
at den voksne ikke ville gi seg.
Ikke gå med en gang, ikke forlat meg,
tenkeønsket hun.
Vær sammen med meg litt til.
For hun ville at den voksne skulle
fortsette å lete, lete etter henne,
gjette hva hun tenkte.
Nå inn til henne,
uten at hun ble så fryktelig redd.
Hjelpe henne så hun kunne si
hvordan alt var.
Hjelpe henne å åpne opp,
denne gangen, endelig.
For hun klarte det ikke selv.
Alt stoppet bare opp,
inni henne.
Og hun ville de aldri skulle gi seg, de voksne.
Aldri.
Bare fortsette og fortsette
å lete etter henne, helt til
hun klarte åpne opp, så de kunne
hjelpe henne.
©gamle ugle
Tidligere publisert 27.05.12
______________________________________________________________
SÅ KLOKE VOKSNE
Som hjelper møtte hun barn som
ville, ville så gjerne.
Samtidig stoppet det opp for dem,
de kunne ikke.
Det minnet henne om henne selv.
Hun var et barn og en tenåring som
ville, men som absolutt ikke kunne.
Og hun hadde trengt kloke voksne som
som skjønte at det ville ta tid, og
at det kom til å bølge frem og tilbake.
For i henne var ingen rette linjer til målet.
Så hun vet at det trengs
voksne så kloke at de ikke gir opp.
Slik at barn det har stoppet opp for
litt etter litt kan ta de små skrittene
som er nødvendige for å oppheve
blokkeringene som er i dem.
©gamle ugle
Tidligere publisert 31.10.14
______________________________________________________________
TILSTAND
Ser
barnet sitte
sammenkrøpet
i sitt skjul
Spør:
Vil du ikke
være med ut
og leke?
Men barnet svarer:
Her er det trangt
men trygt
tross alt
©gamle ugle
Tidligere publisert 05.11.14
______________________________________________________________
gamle ugle 