om tillit

KROPPENS STRATEGIER
Den roper nei, kroppen hennes.
Samtidig sier den til seg selv: Hold kjeft.
For den vet alt for godt, kroppen,
at høye sinte neirop kan føre til
nye krenkelser.

Den er ambivalent kroppen,
sier vekselvis ja og nei.
Kan ikke bestemme seg,
er både sint og redd.

Men kanskje er den full av selvinnsikt, kroppen?
Den passer på seg selv, på henne.
Er en beskytter, kroppen hennes,
har omsorg for henne.

Av skade blir kroppen klok, tenker hun.
Varsomt lar den det sterke
i henne, komme til syne.

Skummelt sterkt er det sterke.
Derfor har kroppen full kontroll.
Den sier: Ikke for mye nå.
Bare sakte slippes det sterke ut,
ikke for mye, ikke for lite.

Stol på meg, sier kroppen,
så blir det akkurat passe.

Men tør hun det?

©gamle ugle

Tidligere publisert 09.05.12

________________________________________________________________

KROPPENS INNVENDINGER
Jammen, jeg var redd, sier kroppen,
og trykker på repeatknappen, igjen og igjen.
Når skal du fatte det?

Jammen det merket jeg ikke, svarer jeg
som føler meg tanketrygg og aldri hengir meg til redsel.
Fri og bevar meg, sier jeg til det.
Hører du kropp?
Gå rundt i verden som evig redd,
en umulighet, sier jeg om det.

Jammen, jeg var redd, gjentar kroppen,
hvor mange ganger skal jeg behøve hamre det inn i deg,
kan du si meg det?

Jammen tilbake, repliserer jeg som ikke er kroppen,
men en annen del av meg, det vil si mitt tankestyrte.
Jammen hva vil du jeg skal gjøre med det da, kropp?
Jeg er rådløs, rett og slett hjelpeløs.

For hva gjør man med redselen, undrer jeg,
som ikke har anelse om det.
Hva gjør man med redsel, kropp, gjentar jeg,
det er som om jeg snakker med store bokstaver nå.

Jo, sier kroppen, tål redselen, tål utryggheten.
Tål, tål, tål, sier den.
Det er alt jeg ber om.
Kanskje er det ikke så rent lite, føyer kroppen til,
for en viss forståelse får jeg fra den kanten.

Kroppen fortsetter:
Jeg kommer meg ikke videre herfra før du tåler redselen.
Det er umulig.
Jeg klamrer meg til redselen
inntil du tilbyr trygghet hos deg.

Jammen, innvender jeg, jeg er trygg jeg,
det er du som er utrygg, kropp.
Jeg venter på at du skal bli
trygg nok til å komme deg videre.
Uten deg er jeg knalltrygg.
Du må skape din egen ultratrygghet kropp.
Kan du det tror du?

©gamle ugle

Tidligere publisert 11.06.12

________________________________________________________________

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s