DE REDDE
Ikke tenk, sa de til henne, du tenker alt for mye.
For de ble redde, tror jeg, for at hun skulle
tenke seg bort fra dem.
Bli for forskjellig fra dem.
Resten av livet har hun
avskydd tenkestoppere.
Nei til tankepolitiet,
ja til fri tenkning.
Ja til egne tanker er
ja til seg selv.
Ikke vær sint, ikke vær lei deg,
bli nå ferdig med det der,
sa de, før hun rakk å
merke følelsene ordentlig inni seg.
For de ble redde, tror jeg,
for følelser de selv ikke tålte.
Og de trodde hun måtte forbli
like følelses-tander som de selv var.
Lenge gjorde kroppen hennes
akkurat som de hadde lært henne.
Stoppet følelsene så snart hun
merket dem ørlitte grann.
Men nå sier hun:
Nei til kroppsstoppere,
ja til å være i følelsene
så lenge det trengs.
Ja til egne følelser er
ja til seg selv.
©gamle ugle
Tidligere publisert 30.01.12
________________________________________________________________
NEDOVERBAKKEN
hun er i ferd med å skli utfor
merker at det glipper
og hun blir redd som på refleks
men vet at før eller siden bærer det utfor
den lange nedoverbakken
hvor hun havner vet hun ikke
om hun slår seg halvt fordervet
vet hun heller ikke
i det hele tatt er det mye hun ikke vet
annet enn at hun sklir inn i fremtiden
hvor det som ligger foran er ukjent
bevisstheten om sin egen dype utrygghet
bærer hun alltid med seg
det eneste sikre er
redselen og utryggheten
for hun er på et sted hun ikke helt vet hvor er
hvor alt skifter
ingenting er på det jevne
å ja det går bare nedover nå
og hun kjenner redselen i kroppen
det er så mange dumper her
hun synker snart ned i noe
for så å stige langsomt opp
til noe lysere
som et øyeblikk kjennes ganske godt
i grunnen
og hun tenker en-de-lig
så inntar tristheten henne igjen
med eller uten redselsfølge
og hun spør: er jeg ikke snart nede
før hun lar det stå til
trosser på nytt redselen
kjenner fryd en stakket stund
før humpene atter en gang gjør henne redd
hun spør kroppen sin:
når er jeg nede
svar meg kropp
for hun ser ikke slutten på nedoverbakken
er dette henne fra nå av
skakende opp ned opp ned opp ned
uansett tvinges hun til bare å være i det
ellers mister hun seg selv
er hun redd for
©gamle ugle
Tidligere publisert 30.05.12
________________________________________________________________
ET KRUS KAFFE
Jeg løfter kaffekruset,
som er dekorert med
Hufsa, hun som er
skummel og kald,
redd og ensom.
Jeg drikker
et krus Hufsa-kaffe
mot all verdens redsler.
©gamle ugle
Tidligere publisert 25.07.12
________________________________________________________________
KUNSTEN Å VÆRE REDD
Å være redd
er noe av det vanskeligste
Det er en kunst
hun ikke mestrer
Men som hun
prøver tilegne seg
Men det virker for vanskelig
Å bli redd
er noe hun ønsker
ikke skal skje med seg
Når hun merker
redselen komme
prøver hun å skyve den bort
eller rømme selv
Noen ganger går det ikke
Da blir hun redd
og det er fælt
Kroppen vil
hun skal lære seg kunsten
å være redd
Men det er vanskelig
kropp
Hun klarer det ikke
så lenge av gangen
Og ikke så mye
Bare litt redd
orker hun være
Litt redd en liten stund
holder hun ut
Men du kropp
bærer på mye redsel
og vil hun skal tåle den
dele den
med deg kropp
holde ut
sammen med deg kropp
Helst si ubetinget ja
til redselen
Beherske kunsten
å være redd
til fulle
Det vil du kropp
Men hun strever og strever
Hun prøver fordi
hun er på din side kropp
Vil være solidarisk med deg kropp
Men det er nesten
for mye for henne
å være så redd
Kunsten å være redd
er en krevende kunst
Kanskje bare forbeholdt
de få
Ikke henne tror hun
For hun er ikke god på redsel
Hun er derimot god på
å holde redselen på avstand
Og å holde den inne er hun
supergod på
Kunsten å være redd
riktig å folde ut redselen derimot
den er hun dårlig på
Skikkelig miserabel på
å anerkjenne redselen
og å la den flomme
Å bade i redsel er helvetes forgård
for henne
Om ikke helvete selv
Kunsten å være redd
er en kunst hinsides
det menneskelige
vil hun si
her hun sitter
og funderer omkring
kunsten å være redd
©gamle ugle
Tidligere publisert 04.08.12
________________________________________________________________
REDSELEN FORAN
Hun gikk langsomt
mens hun
holdt fast i redselen
Hun beveget seg litt stivt
mens hun
omklamret redselen
Inntil den
slapp løs og
sprang fra henne redselen
Slet den seg
eller var det
hun som skjøv den
fra seg?
Hun hastet avgårde
Prøvde innhente
redselen
Tenkte at den
trengte holdes
Men hun ble liggende etter
Redselen var alltid et stykke foran
Hun satte opp tempoet
men den var ikke til å nå igjen
Lå foran i livet hennes
redselen
Ute av hennes hender
Nesten ute av sikt
Inntil hun rundet et hjørne
og der var den redselen
Hadde stoppet opp
sto helt urørlig
nesten som fastfrosset
Ventet den på henne?
Hun tenkte at
redselen
ikke klarte seg selv
Den trengte henne
Trengte armene hennes
rundt seg
Trengte å bli holdt
inntil henne
Være omsluttet av henne
trengte den redselen
Redsel i fri utfoldelse
eller
redsel holdt fast?
Skulle hun tviholde?
Skulle hun skyve vekk?
Eller skulle hun la
redselen gjøre
som den selv ville?
For en gangs skyld –
©gamle ugle
Tidligere publisert 13.11.13
________________________________________________________________
UTEN TVIL
var redd
merket redselen
lot seg ikke merke med den
merket den ikke
men var redd
uten tvil
©gamle ugle
Tidligere publisert 27.12.13
________________________________________________________________
gamle ugle 