om å heles

HELT MENNESKE
stakkars små følelser
stemplet som uønskede
kalt negative
jaget bort?
nei sendt i permanent indre eksil
strengt forbudt å komme ut
for små følelser

stakkars små tanker
opphøyd til sjefer
inngitt all makt
sortert i negative og positive
hvor er nullpunktet spør jeg
som ikke skjønner bæra

jeg føler
altså
er jeg et menneske

jeg tenker også
men ikke langs en gradert skala
med absolutter

jeg er
som helt menneske
amorf
kakofonisk
ukategoriserbar

©gamle ugle

Tidligere publisert 16.03.12

________________________________________________________________

Å TA SEG SAMMEN
Det gjelder
å ta seg sammen,
har hun hørt si, mange ganger.

Hun står stille mens hun
samler sammen seg selv.
Tar del for del,
en her, en der,
og setter dem omhyggelig sammen.
Slik tar hun seg selv sammen
og blir til en helhet,
håper hun.

Men det tar tid
å ta seg helt sammen,
merker hun.

Med dårlig tid blir ta seg sammen til:
raske sammen de mest lettvinte delene
forlate de odde og skjemmende; de som oser av skam
glemme de delene som ikke gjør noe av seg
(men som kanskje er de aller viktigste, hvem vet?)
Med andre ord: gjøre et automatisk og ureflektert utvalg,
dvs sanke sammen et haltende selv.

Og det blir slett ikke å ta seg (helt) sammen,
men splitte seg selv opp
ved å forlate noen av delene,

for kun å ta med seg i
instant ta-seg-sammen-aktiviteten
de delene som formodentlig pleaser best?

Da blir ta seg sammen til
fjerne seg fra helheten.
Sammen blir ikke sammen,
men atskilt.

Mens å ta seg sammen,
helt sammen,
er langsomt
og omstendelig
og gjør ganske vondt,
til tider.
Men det er veien,
det er det,
slik hun ser det.

©gamle ugle

Tidligere publisert 30.07.12

________________________________________________________________

HOLDER HUN?
Utstrakte armer,
rekker de langt nok?
Helt rundt henne?
Sterke armer,
tåler de vekten av henne?
Er hun trygg når hun hviler
i sine egne armer?

Stødige bein,
er de stabile nok?
Kan hun stå oppreist,
på beina sine?
Og bærer de henne overalt,
når hun beveger seg,
hele seg,
rundt i sin verden?

Kroppen,
hele følelsesspennet hennes,
alle tankene,
holder det?
Holder det for henne?

Er hun varm nok
i seg selv
til å romme
hele seg?

©gamle ugle

Tidligere publisert 30.01.13

________________________________________________________________

FORTID OG NÅTID
Av og til må hun tilbake til
der og da
for å være tilstede i
fortidens her og nå

Bare slik kan hun avslutte
fortidens her og nå
og vende tilbake til
nåtidens her og nå

Som fremdeles bærer i seg
fortiden
men nå mer og mer som
der og da

©gamle ugle

Tidligere publisert 07.02.13

________________________________________________________________

IKKE PLASS
Det var ikke plass
for kroppen
for følelsene
eller annerledestankene
i det rommet

Det var vanskelig
å være der
Hun måtte dempe seg selv
dramatisk

Det fantes plass for
annerledestankene hennes
et annet sted
Der heldempet hun
kroppen og følelsene sine
Men lot tankene bre seg
godt ut
inni henne
Hun slapp til og med
noen av annerledestankene
ut

Hun undrer:
Finnes det et sted hvor
kropp, følelser og tanker
kan få nok plass?
Til å være seg selv samlet?

Og hvor det er trygt nok
til at hun kan oppholde seg
uten utstrakt selvdemping?

©gamle ugle

Tidligere publisert 15.02.13

________________________________________________________________

GODT NOK
Det er godt nok
fortsett sånn
skulle det lyde på en
tvers igjennom ekte måte

Slik at
hele henne
trodde på de ordene
og hun endelig kunne puste ut

©gamle ugle

Tidligere publisert 16.10.13

________________________________________________________________

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s