FORVENTET
Den innadvendte kroppen
er låst i fortvilelse
over en verden full av
forventet utadvendthet
©gamle ugle
Tidligere publisert 28.08.12
______________________________________________________________
FORTIDSKROPPENS VISE
nei
sier fortidskroppen
jeg vil vekk
herfra
ikke tving meg
sier fortidskroppen
jeg vil vekk
herfra
umulig
sier fortidskroppen
jeg vil vekk
herfra
fanget i fella
sier fortidskroppen
jeg vil vekk
herfra
beinhard lojalitet
sier fortidskroppen
jeg vil vekk
herfra
indre flukt er eneste utvei
sier fortidskroppen
jeg vil vekk
herfra
flukt nå
sier fortidskroppen
jeg vil vekk
herfra
©gamle ugle
Tidligere publisert 12.09.12
______________________________________________________________
OKTOBER UTEN GRENSER
I oktober
ble kroppens grenser brutt
Det endret alt
I oktober
mange år senere
ble kroppens grenser igjen brutt
Det endret alt
Det er ny oktober
Venter med uro
Men også med håp
For denne oktober
kan kanskje kroppen selv
bryte grenser
Og endre alt?
Det vet
bare kroppen
©gamle ugle
Tidligere publisert 14.10.12
______________________________________________________________
FRYS
Frys kropp,
frys.
Hold deg i ro,
frys.
Ikke gjør noe,
frys.
Send ikke fluktbeskjed,
frys.
Ildne ikke til kamp,
frys.
Beveg deg ikke,
frys.
Si ikke et ord,
frys.
Frys kropp,
frys,
sa kroppen, til seg selv.
©gamle ugle
Tidligere publisert 30.10.12
______________________________________________________________
KROPPSBEHERSKELSE
Kropp,
du behersket deg.
Holdt inne gråt, sinne,
mange følelser.
Behersker deg,
så til de grader.
Holdt på det,
røpet ingenting.
Det gjorde du i alle år.
Helt siden hun var bittebitteliten
gjorde du den jobben for henne.
Du var så flink til å beherske deg, kropp,
nesten ikke til å rokke.
Du holdt ut og holdt inne.
Selv når hun ba deg slippe,
kunne eller ville du ikke.
Hvorfor vet hun ikke.
Kanskje var du redd?
Kan hende visste du ikke
hva som ville skje, hvis du slapp?
Kanskje hadde du aldri lært å slippe.
Eller noen sa, en gang for lenge siden,
strengt til deg:
Du må beherske deg.
Eller kanskje gikk det på automatikk,
fordi det alltid hadde vært sånn.
En dyd av nødvendighet,
en gang for lenge siden.
Rundt deg, kropp, var det stille.
Veldig stille.
Ingen krav stilte du, kropp,
med høy og klar stemme.
Ingenting røpet at
du ville noe, krevde noe,
eller ville ha hjelp av noen.
At du plagdes, ikke hadde det så bra.
Ingenting røpet deg, kropp.
Du var så behersket, det er ikke til å tro.
Ikke før du sendte smerter
i et desperat forsøk på å si fra at
nå var det nok.
Ikke før det skjedde, røpet du deg.
Men inni deg, kropp,
inni deg tror hun det
sydet og kokte.
Der var det høy aktivitet,
temperament,
kakofoniske tilstander.
Men det var inni,
ikke utenfor.
For du behersket deg.
Og utenfor var det helt stille.
Hva ville du vært, kropp,
uten denne selvbeherskelsen.
Hvem var du da?
Skremmende tanke.
Hun vet ikke.
Du visste ikke selv hvem du var,
uten din fantastiske beherskelse, kropp.
Og hun vet ikke
hvem hun er
hvis hun
ikke behersker seg.
©gamle ugle
Tidligere publisert 15.01.13
______________________________________________________________
LÅSEMEKANISMEN
Hun har en mekanisme
en lås
som beskytter henne
Den smekker igjen
når noe truer
Før merket hun ikke låsen
Forsto ikke at den var der
hun var så vant til den
For det meste var den kanskje
igjensmekket?
Nå merker hun den
Ikke alltid
men stadig oftere
Hun kan kjenne hvordan kroppen
(for den finnes i kroppen)
liksom strammer til
Det blir som en vond knute i henne
det gjenlåste
Og hun vil løse og låse opp
Det er ikke lett
Hun prøver
Men kroppen er sin egen
Den er selvstyrt og
lar seg ikke lure
Så lenge beskyttelse trengs
smekker kroppslåsen igjen
For pålitelig er den kroppen
Hun sier takk
til kroppen
for lang og tro låsetjeneste
Og merker at kroppen
er sliten
Den trenger hvile og
hun vet at mindre permanent låsing
er bedre for kroppen
for henne
Men kroppens livslange
smekk-igjen-mekanisme
lar seg ikke så lett endre
Så hun forsøker å
leve med låsemekanismen
Håper på litt mindre
litt sjeldnere bruk av den
Slik at kroppen slipper streve
så mye
Hun lytter nøye til kroppen
det tar tid
For det er mye som truer kroppen
det tar krefter
Og en krevende verden
finnes fremdeles der ute
©gamle ugle
Tidligere publisert 05.01.14
______________________________________________________________
KROPPSSTANS
vil komme seg av sted
satser på
å sette seg i bevegelse
beordrer seg selv:
kom igjen nå
men er
som frosset fast
kroppen kan ikke
selv om den har fått
klarsignal
©gamle ugle
Tidligere publisert 28.11.14
______________________________________________________________
KROPPSVIS
Kroppen er
sint
Så sint at den
roper høyt
fryktelig høyt
på sitt vis:
den smerter
Kroppen er
redd
Så redd at den
står stille
veldig stille
på sitt vis:
den stivner
Kroppen er
fortvilet
Så fortvilet at
den ikke vet
hva den skal gjøre
For den kan
ikke slippe
fortvilelsen ut
Den vet ikke hvordan
Og kan ikke gråte
Men den er bare seg selv
kroppen
Og det er sånn den er
kroppen hennes
©gamle ugle
Tidligere publisert 10.01.15
______________________________________________________________
gamle ugle 