tiden derpå

Endelig er det verste over
valgkampen mener jeg
all støyen i media
alle som vil selge noe
seg selv og menneskeligheten

Endelig er det over og
det er høst
den vakre svale årstiden som er
min favoritt så
nå burde alt være fryd og fred
men det er det ikke

Nei det er
blåuke
det er det det er

og jeg er redd for at
blåheten
vil spre seg utover og bli til
blåhøst
blåkald vinter
og kanskje mange flere
blåe år

Og blå som er min yndlingsfarge og
hører hjemme på sanselige steder
som blikket mitt trekkes mot i bilder
som øret mitt dveler ved i klangblå musikk

Det politikkmørkeblå derimot
liker jeg ikke
maktblå
mørkemaktblå nesten svart
mer enn nok av det nå

Nå er det
tiden derpå og
jeg er trist
og sint

Og redd

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i livsutfoldelse, makt og avmakt. Bokmerk permalenken.

4 svar til tiden derpå

  1. Mormor sier:

    Trist, sint og redd kjennes som meg.
    Og blått som egentlig er så vakkert. At de drister seg til å ødelegge fargen for oss.
    Klem 🙂

  2. Kjersti sier:

    Flott dikt. Tatt det hele på kornet. Jeg liker heller ikke den mørkeblå «vinden»! Det er stor grunn til bekymring. Takk for at du deler dine tankevekkende dikt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s