tiden derpå

Endelig er det verste over
valgkampen mener jeg
all støyen i media
alle som vil selge noe
seg selv og menneskeligheten

Endelig er det over og
det er høst
den vakre svale årstiden som er
min favoritt så
nå burde alt være fryd og fred
men det er det ikke

Nei det er
blåuke
det er det det er
nå

og jeg er redd for at
blåheten
vil spre seg utover og bli til
blåhøst
blåkald vinter
og kanskje mange flere
blåe år

Og blå som er min yndlingsfarge og
hører hjemme på sanselige steder
som blikket mitt trekkes mot i bilder
som øret mitt dveler ved i klangblå musikk

Det politikkmørkeblå derimot
liker jeg ikke
maktblå
mørkemaktblå nesten svart
mer enn nok av det nå

Nå er det
tiden derpå og
jeg er trist
og sint

Og redd