Flere dikt om barn og religiøs praksis finnes her: om påført redsel
________________________________________________________________
FORDUMS IDEALER
Damene på bedehuset beveget seg flittig mellom bordene,
bærende på kaffekanner og serveringsfat.
Stillferdige og fulle av omsorg var de,
for det timelige.
En og annen av dem kunne glemme seg,
bli litt høyrøstede og selvhevdende,
men ble raskt satt på plass av de andre.
Men hvem vet hva de tenkte inni seg.
Kanskje fantes det opprørere iblant dem også, i det skjulte?
Hvem vet.
Noen av dem var så inderlig milde.
De smilte, kom med kakestykker, pratet hyggelig med meg,
selv om jeg bare var et barn den gangen.
Det gjorde meg glad.
De skjenket evig bedehuskaffe, kokt i enorme kjeler,
blankpussete, de riktig skinte, de kaffekjelene.
Så sukket de unisont over synden.
De underordnet seg, tilpasset seg smidig,
de snille, varme bedehusdamene.
Jeg så dem gå hjem fra møtene,
iført gråbrune tekkelige hatter.
Ære være dem for alt det gode og tjenlige de gjorde.
Men de ble aldri mine idealer.
©gamle ugle
Tidligere publisert 05.02.12
________________________________________________________________
BØNNEKVINNENE
damene i
bønneringen
ba til sin gud
de lå på kne og ba
om alt mulig
klaget mye
over vanskeligheter
synd og skyld
en av dem ropte i vånde
hun var i stor sjelenød
en syngende klage
det var pinsevenndamen
den lille piken gjemte seg i et hjørne
noen ganger tegnet hun
men hørte allikevel etter
mange Jobsklager ble fanget opp
av hennes små barneører
etterpå var det
kaffe til bederskene
saft til piken
og gode brødskiver med egg og tomat
vafler og kake
nam nam
verdt litt bønneredsel for piken
undrer jeg som forteller dette
veldig snille damer
de klaget ikke lenger
for de var forløst de
syndene var borte
kastet i sjøen hørte piken at de sa
borte borte
du ser dem aldri mer sa damene
jesus har vasket dem vekk
med sitt blod
hørte hun at de sa
©gamle ugle
Tidligere publisert 18.03.12
________________________________________________________________
PARADIS
Hun ser på broderiet,
det henger på veggen.
Det er dine henders verk, mor,
tenker hun.
Sommeridyllen på bildet
minner henne om morens drøm;
en verden hvor alt er godt.
Hvor alle tror på Gud med stor G,
og ingen er sinte eller slemme.
Morens idealverden er full av
lydige lykkelige mennesker,
som retter seg etter det som står
i den store svarte bibelboka.
Men hun fikk aldri oppleve
det fullkomne, moren; sitt Paradis.
Hvis hun ikke er i sin himmel nå.
Hun undres: Kanskje var moren
for redd til å legge merke til
alt det gode og vakre rundt seg,
i menneskene og det de skapte?
Livet her på jorden, som hun, moren,
kalte Jammerdalen.
©gamle ugle
Tidligere publisert 08.04.12
________________________________________________________________
TRIST SOLSKINNSBARN
solskinnsbarn
lyse blidt
til guds behag
hver dag
solskinnsbarn
trist
ubehag
hver dag
©gamle ugle
Tidligere publisert 11.11.12
________________________________________________________________
EN FARLIG BLANDING
en stor dose religion av det mørke slaget
inkludert selvforakt nærmest selvutslettelse
med tilhørende skyld og skam –
blandet med
enkeltmenneskers strev med seg selv
deres redsler og plager
og kampen for å få det til å strekke til
materielt sett –
blandet med
et svimlende antall forordninger for sosial kontroll
med og uten Polyanna-innslag
kort sagt mengder av konvensjoner:
du må –
du skal –
godt ristet sammen til det ugjenkjennelige
for helheten er mer enn summen av delene
sies det –
blir til en
ytterst farlig blanding
for et lite mennneske
som trenger voksne som er
uforbeholdent nær
©gamle ugle
Tidligere publisert 28.12.12
________________________________________________________________
diminuendo
ble stoppet da hun
så vidt hadde startet
var bitteliten
og ble enda mindre
forminsket
igjen og igjen
for «i meg selv er jeg intet”
sang de frelste
©gamle ugle
Tidligere publisert 02.06.16
____________________________________________________________________________________________
gamle ugle 