om å gi slipp

FOR Å GI SLIPP
For å gi slipp
gjelder det
først å merke at
NOE holdes fast

Riktig kjenne hvordan
NOE omklamres

Så gjelder det å finne ut hva NOE er ved å:
Snu og vende på
Stryke mildt og omsorgsfullt
Sanse med alle sanser
Være i

Da merkes det
om NOE virkelig holdes fast
og hva NOE er for noe

Og først da er
å gi slipp
en mulighet
av flere

Det kommer an på om
NOE er verdt å
holde fast på

Eller om det er tid
for å gi slipp
på NOE

Og om kroppen kan
gi slipp?

©gamle ugle

Tidligere publisert 07.11.12

________________________________________________________________

NYTTEN AV KLAGING
Nytten av klaging
er undervurdert,
sier jeg,
som har erfart at
klaging kan gjøre meg
mye lettere til sinns.
For etterklagingsvirkningen
er uvurderlig.

Selve klagingen kan være
lavmælt og monoton.
Utholdt, nesten uten pauser.
Og den kan vare lenge.

Den gode etterklagingsvirkningen kan komme
langsomt og umerkelig, den også.
Men den kommer,
med tiden,
er min erfaring.

Klagingen kan også være brå og eksplosiv,
og komme som bruddstykker.
Litt «på to hjul i svingene»,
om du forstår,
du som leser dette.
Og den kan være temmelig høylytt.

Da er etterklagingsvirkningen
balsam for kroppen,
som blir såre fornøyd
etter stormbygene.

Noen ganger,
ganske ofte i grunnen,
er det som om nåtidsklager,
idet de flyter ut,
tar med seg rester av fortidsklager.
Det er gammel klaging som
aldri fikk sett dagens eller nattens lys.
Men som satte seg fast i systemet
som avleiring med tilstoppende effekt.

Etter slik klaging er virkningen
en voldsom lettelse,
det er som å sveve.

Det er da jeg virkelig innser
nytten av klaging.
For meg, vel og merke.

For kanskje har du
en helt annen erfaring
med klaging?

©gamle ugle

Tidligere publisert 28.02.13

________________________________________________________________

OM SLIPPING
først
slippe til
la det fylles opp
til det ikke er rom for
en dråpe til

deretter
er det tid for
gi slipp
la det som kan og vil
finne sin vei
ut
av kroppen

så
er det klart for
nye runder med
slippe til – gi slipp
om og om igjen

i kroppens eget tempo

©gamle ugle

Tidligere publisert 01.04.13

________________________________________________________________

TENKE SI FØLE GJØRE
Jeg gir f
tenker hun
Og det er ingen streiftanke nei
men en tanke som
hamrer nesten uavbrutt i henne
Og som er av det
flotte slaget

Slike tanker vil jeg ha
metatenker hun

Og kanskje sier hun det
høyt også
til en og annen
her og der
i smalltalk-verden

Jeg gir f
sier hun fornøyd
Så – der var det sagt
ikke bare tenkt
Sånn skal det være

Jeg gir f
tenker og sier hun
Men hva føler og gjør hun?

Å tenke og si «jeg gir f»
er rimelig greit
Men å føle og gjøre det er
akk så vanskelig
Nærmest umulig
for henne som har
«det er ditt ansvar»
som grunnsubstans

Tricky å føle at det blir
som det skal være
å virkelig-gjøre
gi f
gi f
gi f
for henne som er
beheftet med ansvarsfølelse
helt inn i evigheten –

Tenke og si det – tenke og si det –

Men føle og gjøre det?

©gamle ugle

Tidligere publisert 16.01.14

______________________________________________________________

KONTROLL-DIKTET
1.
Du har godt av å
miste kontrollen, sa han,
hjelperen som krenket.
Hans handling kastet henne
ukontrollert ut i
gjentagelsens mareritt.

Siden har hun skydd
alt snakket om kontrolltap,
skygget unna kontrolltyver.

2.
Å slippe kontrollen kan frigjøre
god og sunn kontroll, sa en annen hjelper,
på sin milde måte.
Men for henne var det et mysterium.

For når hun tidvis slapp noe av
kontrollen over følelsene,
havnet hun i kroppens fengsel.
Det var som om noe annet, ikke hun selv,
tok over kontrollen.

3.
Og så var det de som sa:
Gi slipp, ikke vær så kontrollert da.
Men hun svarte dem: Hva annet kan jeg?
Hvordan skal jeg kunne overleve,
uten kontroll over all selvforakten min?

Hun tenkte de neppe ville
orket henne når hun var på
sitt verste; kuet, avvist,
trist, redd.
For ikke å snakke om
hennes eksplosive sinne.
Og forlattheten som var
hennes dypest kontrollerte.
Ville de tålt alt dette?
Hun trodde ikke det nei.

4.
Så hun ba dem slutte snakke om
hennes sterke kontroll
som et ubetinget onde.
Den hadde hjulpet henne mye,
i løpet av livet, det visste hun.
Stopp nå, sa hun til kontrolltorpedoene.

5.
Men hun undret seg;
var det allikevel noe hun ikke hadde forstått?
Har kontrolltap
en hemmelig verdi?

©gamle ugle

Tidligere publisert 24.03.14

______________________________________________________________