om sin egen musikk

Flere dikt om sin egen musikk finnes her:     om egne musikkpreferanser

______________________________________________________________

RETTEN TIL Å SPILLE FEIL
jeg kjemper for
retten til å spille feil
kaller det en
musiserende menneskerett

la meg bomme totalt
så det låter surt
la meg glemme et kryss
havne i en annen dur
la meg spille for sterkt
i ren ubetenksomhet
det er min rett som menneskemusiserende

la meg forføres av musikken
ledes inn i forbudte tolkninger
helligbrøde sier du
jeg sier det er min rett
som skapende menneske

hva er rett og hva er feil?
finnes den en musikkfasit?
kommer musikkpolitiet snart og tar meg?
er spillerommene for trange?

og hvorfor er jeg her
hvor jeg frarøves
retten til å spille feil?
en musikkmenneskerett for meg

©gamle ugle

Tidligere publisert 16.05.12

______________________________________________________________

VIL-IKKE-MUSIKK
nei nei NEI
sier føttene hennes
og tramper hardt i bakken
en fot og så en fot til
lager rytmiske nei-remser

nei nei NEI
hører hun
som lytter til føttene sine

og kaster seg
inn i samspillet
setter ord til
kroppens repeterende nei-rytmer

føttenes rytmiske ostinat
nei nei NEI
ligger under som et komp
hun flyter oppå og rapper:
nei til stress og umuligheter
nei til krav
(ekko: krav krav)
nei til forventninger om tilpasning
meganei til pleasing
sier hun

nei nei NEI
sier føttene og hun
samstemt
i  sin vil-ikke-musikk

©gamle ugle

Tidligere publisert 11.09.12

________________________________________________________________

HOS PIANOTANTEN
hos pianotanten
satt jeg i plysjsofaen
spiste et skrukkete eple
mens jeg tittet på
samovaren fra Russland
og andre spennende saker
kapteinmannen hadde
hentet hjem

bare se ikke røre
satt i sofaen
og så og så
mens jeg hørte på
de to store som spilte
etter meg

jeg spilte først
satt på krakken
pianotanten ved siden av
hennes pianohender over mine
hun styrte
jeg var så vidt skolepike

hun bestemte alt
det var alltid feil når jeg spilte
aldri rett
måtte alltid spille
på nytt og på nytt

noen ganger ble hun
utålmodig og sint
jeg skjønte ikke
hva hun ville
musikken min ble aldri rett

hun bestemte og bestemte
over hendene mine
over musikken min
jeg så redd for å gjøre feil
for hun kunne bli enda sintere
like sint som Beethoven på bildet
over pianoet

jeg hørte ikke hva hun sa
tenkte bare:
vær så snill hender
ikke spill feil igjen

men jeg ville
spille piano skjønner du
så jeg spilte allikevel jeg
hjemme gjorde jeg det
på min måte

 ©gamle ugle

Tidligere publisert 13.01.13

______________________________________________________________

OKTOBERMUSIKK
Hun improviserte over en grunntone
som var tung og trist.
Den klang konstant og tvang henne
til å forholde seg til den.
Alle hennes nye friske toner
smeltet sammen med den underliggende,
som dempet alt, og gjorde musikken hennes
gjennomgående melankolsk.
Begrenset hennes musikalske univers,
liksom bandt henne fast.
Improvisasjonen tok aldri helt av,
det ble ingen riktig flow, for grunntonen
lå der permanent og minnet henne om
tilværelsens tyngde.

©gamle ugle

Tidligere publisert 01.10.14

______________________________________________________________

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s