om smerter

Flere dikt om smerter finnes her:   mer om smerter

________________________________________________________________

KROPPEN, SMERTENE OG JEG
Rykk tilbake til start,
roper Kroppen,
idet den sender smertene ut,
de som jager opp mot venstre øre.

Du skal straffes,
sier Kroppen.
Du har ikke hørt etter.
Og du mangler tillit.
Aksepterer slett ikke.
Er altfor ambivalent.
Så du må straffes.
Rykk tilbake til start.

Og jeg som trodde vi var allierte,
Kroppen og jeg.
At vi hadde en avtale,
smertene skulle være på et minimumsnivå,
ja, til å leve med.
Nå sier Kroppen noe helt annet.
Den faller meg i ryggen.

Vet ikke om jeg vil spille dette spillet,
om vi kan være allierte lenger,
Kropp, du er ikke til å stole på.
Du bryter fredsavtalen vår,
uten rimelig grunn, vil jeg si.
Jeg har gjort alt du ba meg om,
oppfylt dine krav.
Nå er det du som svikter, Kropp.
Det er sånn jeg ser det.

Er vår allianse uten fremtid, Kropp?

©gamle ugle

Tidligere publisert 11.01.12

________________________________________________________________

KROPPENS NEI
Nei, nei, sier kroppen,
nei og atter nei, roper den til meg.
Nei, sier den igjen, kroppen,
for riktig å demonstrere sin vrede.
Og jeg stopper opp
et øyeblikk, gir kroppen
min fulle oppmerksomhet,
prøver tone meg inn på den.
Jeg retter mitt fokus mot kroppen,
med all min tilgjengelige aksept,
sier: ”Ja, jeg hører ditt nei, kropp,
ja til nei-et ditt, kropp”,
i håp om at kroppen kjenner
sterke vibrasjoner av
min respekt.

©gamle ugle

Tidligere publisert 05.02.12

________________________________________________________________

KROPPENS STOPP
kroppen sier
stopp stopp
sier kroppen
igjen og igjen

høyere og høyere
roper kroppen
stopp stopp
stiger til
uante høyder
kroppens stopprop
til slutt er de
altomklingende

og kroppens stopp er
det eneste hun sanser

©gamle ugle

Tidligere publisert 02.10.12

________________________________________________________________

SMERTETANKER
Hun prøvde tenke seg
forbi smerten.
Bare tenke, ikke føle,
ikke merke kroppen.
Bare tenke fornuftige tanker.
Tenke positivt,
tenke smerten
helt bort fra seg.

I tankene så hun seg selv
fare forbi smerten
i en veldig fart, for så å lande
trygg og glad, et sted der fremme.

Men nei, sa kroppen,
nei og atter nei.
Jo sa hun, med hodet sitt.
De travle tankene hennes hastet av sted.

Men nei, sa kroppen igjen,
det går ikke, nei, nei.
Og den ga seg ikke, kroppen,
selv om tankene prøvde alt de kunne,
å unngå smerten.
Og det tok tid,
for tankene beskyttet henne godt
mot den store smerteredselen.
Solid beskyttelse, kaller hun det.

Hadde hun bare vært
et trygt og godt sted, i framtiden.
Ikke her i fortidsnåtiden, som er
fylt med redsel og smerte.

Hadde hun bare kunnet lukke øynene,
for så å åpne dem igjen,
et sted forbi smerten.

Men nei, kroppen ga seg ikke.
Den ville henne noe kroppen,
med smerten.
Hun vet det nå.

©gamle ugle

Tidligere publisert 07.10.12

________________________________________________________________

SMERTEN
smerten er i kroppen
i den intense verkingen
i det som stadig murrer
er smerten

smerten er i kroppen
i stivheten og nummenheten
i trøttheten og utmattelsen
er smerten

smerten er i kroppen
i oppgittheten
i motviljen
er smerten

smerten er i kroppen
i redselen
i trassen
er smerten

smerten er i kroppen

smerten er

©gamle ugle

Tidligere publisert 12.02.13

________________________________________________________________

MED OG UTEN
Med smerter
tilpasser hun seg andre
Sier ja
til det meste
Med smerter

Uten smerter
er hun i seg selv – i sitt eget tempo
Kroppen snakker
varmt til henne
Uten smerter

©gamle ugle

Tidligere publisert 22.04.13

_____________________________________________________________