GRUBLEKJETTERI
Å gruble er farlig,
leser jeg på nettet.
Uff og huff og grublegruff.
Og jeg som er en grubler!
Jeg vender meg
innover i meg selv
og leter etter tegn på at jeg er
i ferd med å bli forgiftet.
Så grubler jeg litt på
grublingens mulige farer
og merker hvor
helsebringende det er.
Jeg riktig kjenner
kreftene stige i meg,
mens grublingen pågår.
Og ikke minst merker jeg
skuldrene mine, hvor de senkes
når jeg forstår at
min grubling er ikke gift for meg,
tvert imot.
Hvordan det er for deg
vet jeg ikke.
Det merker du sikkert selv,
i kroppen din.
Gift eller ikke gift,
sier jeg.
Grubling er gøy,
og derfor sunt,
for meg.
Grubleri, grublerei sier jeg.
©gamle ugle
Tidligere publisert 09.08.12
_______________________________________________________________
TANKER I TANKER
I tenketanken
sitter tenkerne,
innelukket sammen med
tankene sine.
De tenker
et ukjent antall tanker.
Kanskje gjaller tanke-ekko
i en nesten tom tenketank?
Eller tanken er så stappfull
at hver nye tanke nøye må tilpasses;
formes omsorgfullt og reduseres maksimalt,
for i det hele tatt å få plass i tanken?
Hva om tanktenkerne tok med seg
seg selv og tankene sine
ut på tankeviddene?
Luftet hele tankespinnet
utenfor den lukkede tanken?
Kanskje ble noen gamle tanker
tatt av viddevinden og ført avgårde
mot tankefjellets topp eller utover tankehavet?
Eller gikk i oppløsning i det store tanke-intet?
Og kanskje kom en og annen
annerledestanke flyvende forbi
der ute i tankevillmarken?
For uten forvarsel å slå seg ned, hos tenkerne,
og brått endre hele tankekartet?
Tenker jeg i min tenkeverden,
tom eller full av velorganiserte tanker
som jeg til enhver tid er,
jeg også.
©gamle ugle
Tidligere publisert 05.09.12
________________________________________________________________
gamle ugle 