grublekjetteri

GRUBLEKJETTERI
Å gruble er farlig,
leser jeg på nettet.

Uff og huff og grublegruff.
Og jeg som er en grubler!
Jeg vender meg
innover i meg selv
og leter etter tegn på at jeg er
i ferd med å bli forgiftet.

Så grubler jeg litt på
grublingens mulige farer
og merker hvor
helsebringende det er.
Jeg riktig kjenner
kreftene stige i meg,
mens grublingen pågår.

Og ikke minst merker jeg
skuldrene mine, hvor de senkes
når jeg forstår at
min grubling er ikke gift for meg,
tvert imot.

Hvordan det er for deg
vet jeg ikke.
Det merker du sikkert selv,
i kroppen din.

Gift eller ikke gift,
sier jeg.
Grubling er gøy,
og derfor sunt,
for meg.

Grubleri, grublerei sier jeg.

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, livsutfoldelse. Bokmerk permalenken.

12 svar til grublekjetteri

  1. Hanne Qvist sier:

    Ja, folk er tydeligvis forskjellige, og det som er bra for èn er kanskje ikke bra for en annen. Problemfokusering er også til stor hjelp for meg. Jeg får stadig høre at jeg er for negativ og må tenke mer positivt, men for meg føles det å se helheten og ikke minst det vanskelige som en terapi i seg selv og forløser krefter. Og så er det godt å høre at andre også har det slik, så takk for dine «ord for dagen»!

    • gamle ugle sier:

      Vi er forskjellige ja, og det kan være greit å minne seg selv og andre på det.
      Tror det er viktig å holde fast på det en kjenner er rett for seg. Ikke alltid så lett.
      Godt at vi er flere ja.
      Og jeg liker å leke med begrepene jeg.

  2. Gjenkjennelse fra en annen grubler …

    Og en tanke:

    Blokkert grubling – det er falig, det!

    • gamle ugle sier:

      Der ga du meg et nytt innspill – blokkert grubling. Ja, det er nok farlig, da samler det seg kanskje opp låsning, og det kan da umulig være helsefremmende?

    • bibbi sier:

      Blokkert grubling, det var nytt og nyttig å ta med seg. Har alltid grublet, og det kommer jeg til å fortsette med.

      • gamle ugle sier:

        Jo mer man lytter til seg selv, både tanker, kropp og følelser, jo bedre er det, tenker jeg. Blokkeringer blir det vel hvis man skyver unna, benekter eller fjerner seg fra seg selv. Noe å tenke på for hjelpere kanskje?

  3. Mormor sier:

    Hvordan skal man komme videre uten grubling??

  4. mirapisani sier:

    Jeg liker å tenke dypt og lenge. Men grubling? Kanskje er ikke grubling det samme som kverning, for kverning liker jeg ikke. Da klarer jeg ikke å stoppe hodet, og mitt hode på flukt er ingen bra ting. Tydeligvis løper jeg et langt stykke bak og forsøker å ta det igjen. Noe jeg ikke lykkes med før noen prikker i meg og ønsker meg velkommen tilbake til virkeligheten.

    Ha en riktig fin helg gamle ugle. 😉

    • gamle ugle sier:

      Jeg tror det er ulikt hva folk legger i ordet grubling. Det du kaller kverning høres ut som tankekjør for meg, og det er slitsomt. Veldig slitsomt, særlig om natten.

      Jeg tenker også på grubling som å ta seg tid til å tenke, og lytte til det som dukker opp.
      Kjenner igjen det der med å ikke være synkronisert. For meg er det sånn at tankene farer av gårde og kroppen står igjen og roper: vent, vent.

      God helg til deg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s