TIDLIG I OKTOBER
Et og annet år, tidlig i oktober,
bråkommer kulde og is, den neste dag.
Jeg går intetanende ut i verden.
Fotfestet glipper, det er vinterens trylleslag.
Et år, tidlig i oktober,
mottok jeg beskjed pr. telefon, en natt.
En kjær en fantes ikke lenger.
Avskjeden glapp, den fikk jeg aldri tatt.
Et helt spesielt år, tidlig i oktober,
ble livet snudd opp ned, for en stund.
Jeg mistet for alvor mitt feste.
Og leter ennå etter trygg nok grunn.
Hvert år, tidlig i oktober,
kan jeg merke at jeg skjelver lett, av frykt.
Og jeg vet at jeg på nytt kan miste grepet.
For tidlig i oktober kjennes livet ikke trygt.
©gamle ugle
Tidligere publisert 11.10.12
________________________________________________________________
HVIS HUN
I
Hvis hun gir opp
å møte alle kravene –
og så faller ned
i sikkerhetsnettet –
kan hun da være trygg på at
hun er i sikkerhet
for nye krav?
II
Hvis hun ikke gir opp
å møte alle kravene –
men anstrenger seg og anstrenger seg
helt til krampa tar henne
og til slutt allikevel
faller ned –
kan hun da være trygg på at
det finnes et sikkerhetsnett –
og at det er ubetinget sikkert?
©gamle ugle
Tidligere publisert 27.11.12
________________________________________________________________
RUNAWAY TRAIN
er på reise til ukjent sted
ombord i et tog uten fører
henger ut av et åpent vindu
tenker: hoppe av? – nei umulig
lukker vinduet forsvarlig
kryper lenger inn i togvognen
fortsetter reisen
tross trykkende stemning
og følelsen av å være fanget
er uten fluktmuligheter
intet stopp underveis
ingen togskifter
er prisgitt togets uleselige rutetabell
reisetid og bestemmelsessted ukjent
©gamle ugle
Tidligere publisert 07.04.13
________________________________________________________________
DEN FORLATTE UTRYGGHETEN
En gang for lenge siden
forlot hun utryggheten
Den som den gang
kjentes umulig
Ja endog skammelig
Avviste den og
lot den være igjen
i fortiden
Sa:
Bye bye utrygghet
Håper vi aldri ses igjen
Og så gikk hun sin vei –
Sørget for å legge
større og større avstand
mellom seg og utryggheten
Til slutt var det som om
den aldri hadde eksistert
Så feil kan man ta
For den fantes og
den finnes fremdeles
utryggheten
©gamle ugle
Tidligere publisert 19.05.13
________________________________________________________________
NÅR TRYGGHETEN ER BORTE
Hva gjør du når
tryggheten er borte?
Når du ikke vet om du
holder dagen igjennom?
Når konsentrasjonen
glipper
og kroppen sitrer?
Når du helst vil
krype aller innerst i kroken
for å slippe
blikk som vurderer
ord som krever
mennesker som forventer
det umulige?
Når du har nok med å
holde fast i og favne rundt
deg selv
For å verge det innerste i deg
som gråter
og som ikke klarer seg
uten dine egne sterke armer
Når det ikke finnes
krefter til annet enn
å holde ut –
må du la energien din
strømme innover
i deg selv
©gamle ugle
Tidligere publisert 25.05.13
________________________________________________________________
TAPT TRYGGHET
Hun må nok si at
livet var enklere før
Den gangen hun
ikke visste at
hun avviste og stengte inne
noe
Noen sa
hun skulle gi slipp
Ja, men på hva da?
Det var ikke mulig
å gi slipp på noe hun
ikke visste hva var
Noe ukjent som var og er
en del av henne selv
Kanskje var det derimot tid for å
gi slipp på:
de mange avvæpnende smilene
den store ansvarsfølelsen
den sterke viljen til å ta seg sammen
og til å mestre i et svimlende antall repetisjoner
For det var tid for å
gi slipp på
tilpasningen
Deretter var det tid for å
kjenne på det ukjente
Merke det som var innestengt
Slippe?
Eller ikke slippe?
Men livet var enklere dengang da
smilene
ansvarsfølelsen
mestringen
og ta-seg-sammen-krampa
ble holdt fast
så fast
Dengang hun
som pleasing child
fikk applaus
og godvilje
så det holdt for
henne
Så hun tillater seg å gjenta at
livet var enklere
før hun merket seg selv
Men nå er nå
og det som merkes
det merkes
Og hvor det fører henne
det vet hun ikke
For utryggheten har slått seg ned
©gamle ugle
Tidligere publisert 09.02.14
________________________________________________________________
gamle ugle 