tapt trygghet

TAPT TRYGGHET
Hun må nok si at
livet var enklere før
Den gangen hun
ikke visste at
hun avviste og stengte inne
noe

Noen sa
hun skulle gi slipp
Ja, men på hva da?
Det var ikke mulig
å gi slipp på noe hun
ikke visste hva var
Noe ukjent som var og er
en del av henne selv

Kanskje var det derimot tid for å
gi slipp på:
de mange avvæpnende smilene
den store ansvarsfølelsen
den sterke viljen til å ta seg sammen
og til å mestre i et svimlende antall repetisjoner

For det var tid for å
gi slipp på
tilpasningen

Deretter var det tid for å
kjenne på det ukjente
Merke det som var innestengt
Slippe?
Eller ikke slippe?

Men livet var enklere dengang da
smilene
ansvarsfølelsen
mestringen
og ta-seg-sammen-krampa
ble holdt fast
så fast

Dengang hun
som pleasing child
fikk applaus
og godvilje
så det holdt for
henne

Så hun tillater seg å gjenta at
livet var enklere
før hun merket seg selv
Men nå er nå
og det som merkes
det merkes

Og hvor det fører henne
det vet hun ikke

For utryggheten har slått seg ned

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, identitet. Bokmerk permalenken.

6 svar til tapt trygghet

  1. Anonym sier:

    Fint dikt om en tapet av en mestringsstrategi som fungerer fint når veidekket er jevnt og oversiktlig, men som kollapser i møte med mer livets mer alvorlige utfordringer. (Noen linjer minte meg om rockepoesien til Ulf Lundell, for eksempel Tid för kärlek, som ligger ute på nettet.)

    • gamle ugle sier:

      Takk for din respons og for tips om Ulf Lundells dikt. Jeg har ikke lest disse, kjenner mest til hans sangtekster og tidlige romaner. Så det var fint.
      Mestringsstrategier varer ikke alltid evig nei.

  2. Mormor sier:

    Strategier man har ervervet seg kan være et drawback for å føle trygghet. Den tryggheten man trenger for å kunne være seg, ikke som andre mener man bør være, ikke som man er trent til å være, men for å kunne være et autentisk selv.
    TTT og underveis er man utrygg.
    Klem 🙂

    • gamle ugle sier:

      Og noen ganger slutter de gamle strategiene (som skapte en slags trygghet)å fungere. I alle fall delvis.

      Av og til tenker jeg at utryggheten ikke er noe «underveis», men en permanent tilstand. Som det gjelder å akseptere, men som like fullt er fryktelig slitsom, i det lange løp. Lengter etter ro og mer selvstyre.

  3. Fint formidlet. Og en viktig erkjennelse.

    Ha en fin dag.:)

    Bjørn

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s