om å ta det rolig

BLIR HER
best å bli her sier hun
som sitter nesten urørlig
på den gamle trappa

jeg blir her gjentar hun
inntil noe annet dukker opp
som er til å leve med
og som kjennes trygt nok

jo jeg blir her litt til
slår hun fast
mens hun sørger over tapet av
det som var meningsfylt
i mange år

©gamle ugle

Tidligere publisert 11.03.13

________________________________________________________________

VINTERLIG DIALOG
Jeg vil opp og ut
sier hun som gjemmer seg
under snødekt jord i mars

Hvorfor det spør jeg som er
den som holder fasaden
Jeg merker henne godt
og vet at hun og jeg
vi hører sammen

Det er så trangt her og
du trenger meg der oppe
svarer hun straks

Jeg tenker at
hun har rett
Kunne behøve
en som er fryktløs
og full av energi (for det er hun)
Og som står stødig ved min side

Samtidig er det noe
som gjør dialogen vår
tungvint vinterlig
Snøen blir liggende lenge

Hun som vil opp og ut
dempes og holdes igjen
Og jeg vet ikke helt hvorfor

Kanskje er hun ennå ikke
klar for opp- og utfart
Eller kanskje har en bremseheks
tenkt sine trolldomstanker og
sørget for vedvarende vinter
som holder henne nede

Jeg som fremdeles vokter fasaden
vet at det er hun selv
som må bryte gjennom
trosse vintertyngden

©gamle ugle

Tidligere publisert 12.03.13

________________________________________________________________

SÅRBARHETEN
Sårbarheten sitter på trappa.
Den har forlatt
det begrensende huset,
den stengte kroppen.
Gammel hemmende beskyttelse,
som allikevel var
trygg og velkjent,
nå er den borte for godt.

Sårbarheten sitter på trappa,
nesten ubevegelig.
Venter –

©gamle ugle

Tidligere publisert 21.04.13

________________________________________________________________

SAMTALE: STRESS
Du hjelper ikke meg
med det stresset der
sier hun mens hun
forsiktig løfter arma
som virker litt stiv

Men jeg gjør det for din skyld
svarer jeg som er
den som pleier sørge for
beskyttelse i form av
velvilje
etterrettelighet
samvittighetsfullt arbeid

Jeg gir deg
fri fra alt det der
sier hun
og fortsetter: Du trenger ikke
gjøre det mer

Sant og si orker jeg ikke lenger
stresset ditt
Kom her og sett deg
rolig ned
sammen med meg
sier hun med
varme i stemmen

©gamle ugle

Tidligere publisert 02.12.13

________________________________________________________________

MOTKREFTER
Det lille vinduet
er ikke til å åpne
I årenes løp har det satt seg
helt fast

Mon det noensinne har vært åpnet?

Etter å ha
lirket og presset og gyvd løs –

er det bare å gi seg og
flate ut
for en stund

©gamle ugle

Tidligere publisert 03.07.14

______________________________________________________________

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s