mer om fortidskroppen

GAMMEL BESKYTTELSE
Det gjorde så vondt
når noen trådde over,
invaderte henne,
at hun beskyttet seg ved å si til seg selv:
Du er ikke krenket.
De mener det ikke.
Du må forstå dem.
Og:
Ikke kjenn deg så forurettet.
Bli ikke sint, for det lønner seg ikke.
Og ikke avslør for mye,
det kan koste deg dyrt.

Dette og mye mer
sa hun til seg selv
i et superhurtig tempo,
det gikk etter hvert på automatikk.
Hun sa det for å unngå
smerten ved krenkelsen.
For å holde ut, forstår hun nå.

Hun valgte skammen og tausheten
framfor ubehaget ved følelsene.
Alt dette øvde hun seg på
i mange år, ja hele livet.

Skammen la seg over henne,
men hun kamuflerte den også.
Slik beskyttet hun seg.

Bare kroppen røpet henne,
etter mange trofaste år,
uten erkjent ubehag eller redsel.
Kroppen sviktet henne til slutt, synes hun.
Men kanskje den også reddet henne?

For den avslørte skammen, kroppen,
fjerner kamuflasjen, avdekket redselen.
Den klaget, ga seg ikke,
klaget igjen.
Verket, spente seg,
krevde sitt.
På vegne av hele henne,
krevde kroppen sitt.
Krevde å bli kjent, følt,
hørt, gitt oppmerksomhet.

Og å ikke bli bortforklart.

©gamle ugle

Tidligere publisert 01.09.12

________________________________________________________________

DET HUN IKKE TØR
Det finnes mengder av greier
hun egentlig ikke tør, hun har bare
aldri kunnet innrømme det.
Hun har latt som hun torde,
pålagt seg selv en trygghet
hun slett ikke hadde.

Men kroppen tør ikke,
derfor er den ikke med henne,
selv om det virker som hele henne tør.
Den er plassert et annet sted, kroppen.
Hun befinner seg hundre prosent i hodet,
det er hennes tryggeste sted.

For i hodet, i tankene, tør hun.
I kroppen med følelsene,
nei, der tør hun ikke.
For kroppen er som en tidsmaskin,
den har hengt seg opp på fortidsknappen
og sendt henne tilbake til
det hun ikke tør.

©gamle ugle

Tidligere publisert 26.11.12

________________________________________________________________

KROPPENS REPRISELIV
kroppen lever sitt liv
innendørs
i en reprisekino
der det kjøres gamle filmer
dag og natt

repriseprogrammet fortsetter
raser gjennom historien
temaene er de samme
ikledd stadig nyere tiders uttrykkmåter
nærmer seg historisk ferdigspilt
snart nåtid?

©gamle ugle

Tidligere publisert 28.11.12

________________________________________________________________

KROPPSBARNET
Kroppen er barnet som
savnet tryggheten
i stødige armer

Kroppen er barnet som
ble en mester til å stivne
når sanseinntrykkene var
for overveldende

©gamle ugle

Tidligere publisert 05.09.14

______________________________________________________________

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s