om innsikter

Flere dikt om innsikter finnes her:

 om balanse og ubalanse     om de små glimt     om styrke     om vilje     om å gi slipp

________________________________________________________________

DE GAMLE SPEILENE
fortrekksgardinen er borte
alt avsløres
gamle speilbilder griner mot meg

som i en tivolispeilsal
ser jeg meg selv fra alle sider
i fordreide utgaver
ubehagelig er det

så hva kan jeg gjøre?

trekke for gardinene igjen?
knuse speilene (og nedkalle ulykke)?
se en annen vei? (nei det er ikke mulig, speilene er overalt)
stikke av? (det har jeg gjort før, og jeg vet at jeg alltid tvinges tilbake)
nennsomt bytte ut speilene (med hvilke andre speil, er ikke de fleste ganske
avslørende da, siden det er hele vitsen med speil?)

eller rett og slett fjerne dem? (hva trenger jeg dem egentlig til?)

andre forslag?

©gamle ugle

Tidligere publisert 08.01.12

______________________________________________________________

ET RAS AV INNSIKT
det går et ras
av innsikt
inni meg
kroppen starter
det hele
resten av meg
følger med
hele meg
raser sammen
innvendig

først ble jeg
redd
så bare
lot jeg det stå til
nøt farten
suset om ørene
selve bevegelsen
jeg kjente
stor fryd

©gamle ugle

Tidligere publisert 12.01.12

______________________________________________________________

PROSESS
For å komme
ut
må hun ha vært
inne

©gamle ugle

Tidligere publisert 06.12.12

______________________________________________________________

DET SOM BOR I HENNE
Det bor mer i deg,
du er så mye mer,
sa den uoffisielle hjelperen,
på sin litt svevende måte.

Er jeg så mye mer?
Bor det mer i meg?
Mer hva da, undret hun.
Lenge.
Lenge.
Lengre enn lengst.

Så sa hun høyt til seg selv:
Jo, det bor
mer alvor i meg.
Mer enn det jeg vanligvis røper,
som er ganske mye, det også.

Og full av melankoli er jeg.
For jeg tiltrekkes av
det blå og av gråsjatteringer.
Musikk som er en anelse trist,
samt det meste som går lett langsomt,
det er deilig det, sa hun mykt.

Det bor redsel i meg,
fortsatte hun.
Som jeg ikke orker
kjenne helt på, og som jeg
ikke vet hva jeg skal gjøre med.
Men i meg bor redselen og
stundom gir den seg til kjenne,
som uanmeldt smerte.

Og det er en fjernhet her,
den inntreffer hyppigere
enn jeg tror merkes.
Ja, du aner ikke,
sa hun ut i lufta.

Den store utryggheten,
den sitter dypt, i meg.
Er der alltid, som usynlige brister
i grunnmuren min.
For jeg lener meg ellers tungt på
den tryggheten jeg klarer gi meg selv,
sa hun, liksom beroligende.
Mest til seg selv.

Og det finnes en innadvendthet
av dimensjoner, i meg.
En trang og et ønske om å
gjemme seg i en koselig krok.
Ikke så lett, siden det virker som
det gjelder å være mest mulig ute,
nå for tida.
Jeg vil helst inn jeg, slo hun fast.

Mye mer bor i henne,
sa du, hjelper fra fortida.
Var det dette, som aldri ble
riktig tålt, du mente?

©gamle ugle

Tidligere publisert 09.11.13

______________________________________________________________

BOKSENE

1.
De forseglede boksene var
stappfulle av det som
ikke hadde fått plass
i livet hennes

Boksene ble brutt opp
uten hennes samtykke
De inneholdt følelser som
selvforakt
tristhet
skam
redsel
sinne
og savn

Så fulle var de boksene at
det var umulig å få plass
til noe som helst nytt
Ikke før det meste av det gamle
var sluppet ut

Noe hun tillot at skjedde
i vekslende tempo
Tidvis i forrykende fart og
tidvis så langsomt at det
nesten ble stillstans
Men bare nesten

Hun slapp det ut
i livet

2.
De vidåpne boksene var
nesten tomme
Det var de som hadde vært fulle av
mestringsevne
tilpasningsdyktighet
utadrettet styrke
og annen overlevelsespositivitet

Hun hadde flittig benyttet seg av
det som var i disse boksene
pluss i alle reservelagrene
Var bortimot bunnskrapt

Derfor måtte hun nå
leve med tomme mestringsbokser
Ikke streve
Senke kravene til nesten null
Mestre ikkemestringens kunst

Ikke så enkelt skal jeg si deg
For det gjaldt å bare være –

3.
Inntil det ble mulig
å fylle passelig opp i frigjorte bokser
med det hun kunne trenge
ettersom livet levdes

©gamle ugle

Tidligere publisert 18.12.13

______________________________________________________________

STÅSTED OG BEHOV
Jammen jeg var ute sa hun
Så hvorfor ba du meg
komme ut?

Nei dengangen skulle jeg inn jeg
Det var noe jeg måtte finne ut av
Jeg lette etter en vei inn
sa hun

Om jeg kunne droppet det?
Å nei det gikk ikke
Inn var viktigst da
forklarte hun og fortsatte:

Om jeg ville komme raskt ut igjen?
Kunne ikke love det
Måtte først finne veien inn
Noe som betydde å bevege seg i
landskap jeg kjente svært lite til
Og det tok sin tid
Men – sa hun
jeg kom ut når jeg var klar

Om det var verdt det?
Jeg kunne jo ikke vite det på forhånd
Men mye ble annerledes etterpå
Nei jeg kan ikke svare mer presist
slo hun fast

Om jeg ikke allikevel kunne ha
holdt meg ute og
gjort det beste ut av det?

Vet du sa hun
jeg hadde levd så lenge
med dette innestengte utestengt
Så å si hele livet
Så lenge at det
virkelig røynet på

Derfor var det nødvendig å søke innover i
det godt skjulte
det som virket ukjent
Og som var uforutsigbart
avsluttet hun

©gamle ugle

Tidligere publisert 23.09.14

______________________________________________________________

I RING?
Nei
jeg går ikke i ring
Det bare ser sånn ut for
deg som står på
avstand og som har tatt
standardbriller på

De har begrensninger de brillene
De er kjappe
men temmelig unøyaktige

Neida
ingen ring her
Bare en sti som
beveger meg
i nestensirkler
Men bare nesten

For ørlite grann endring er det
i hver runde
Og litt forandret er
både utsikten og innsikten
ettersom tida og jeg går

©gamle ugle

Tidligere publisert 02.02.15

______________________________________________________

tanker i agurktider

Tenker på at
din erfaring
ikke er min erfaring
og vice versa

Og på at subjektiviteten
strengt tatt er det
eneste vi har som opplevende mennesker
Og at vi like gjerne kan
vedstå oss den

Tenker på at
det alltid finnes premisser
Alltid
Og at vi ofte tar
mye for gitt og
opptrer som om
premissene er underforstått
og felles

Og går dermed fort i fella
tenker jeg som ønsker meg
ikkestandard som standard
om du skjønner hva jeg mener

Og merker at
kroppen min også
vil det
Fornemmer det som
fravær av ubehag
kjenner at jeg slapper av
stresser ned
ja det nærmer seg behag
For sånn kommuniserer kroppen min

Og kroppen er det
lurt å lytte til
er min erfaring

©gamle ugle

Tidligere publisert 08.07.15

______________________________________________________

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s