om dialogisk ubalanse

Flere dikt om dialogisk ubalanse finnes her: 

om avstand    om den avviste kroppen    om den låste kroppen    om timing

________________________________________________________________

VALG?
Hva hjelper det at
tankene tar et valg
når kroppen trekker
i motsatt retning?
Er det tankene
eller kroppen
som skal velge?

©gamle ugle

Tidligere publisert 21.08.12

________________________________________________________________

FRA OG TIL
Tanker som
tar henne bort
fra seg selv

Kropp som
tar henne tilbake
til seg selv

Tanker som
tøyler kroppen
fordrer beherskelse
til og med avsondrethet

Kropp som
krever nærvær

©gamle ugle

Tidligere publisert 14.08.13

________________________________________________________________

ordløs forståelse

 

Som om kroppen sier til henne:
Du tror du har skjønt det
Men har du skjønt det?

Hva mener kroppen med det?

For hun kan spørre
på sitt vis
Og kroppen hennes kan svare
på sitt vis
Men om de når fram eller snakker forbi
hverandre
eller roper i hver sin retning
hvem vet

Men hun gir ikke opp
forsøkene på å forstå kroppen som er
grunnmuren hennes
og som har sine fortellinger
sannsynligvis avdekkes de aldri helt

Ta ordene for eksempel
Hun tenker mye
er stinn av ord
mange av dem velorganiserte
andre fremstår som fragmenterte

Men kroppen hennes er ordløs
Og den fordrer at
hun lever med den
er i ordløsheten
er ordløs
er kroppen

Det er vanskelig for henne som
er ordavhengig
Nesten umulig

I små glimt
kan hun klare det
Da er det som om kroppen hennes sier:
Du har skjønt det

Men vips så er hun
tilbake i orduniverset sitt
Og der er det sånn trengsel at
om kroppen forsøker formidle
sitt ordløse blir den
fullstendig ordoverdøvet

Etterpå er det som om kroppen hennes sier:
Du har ikke skjønt det

Ikke ennå
tenker hun
men jeg gir meg
ikke

For grunnmur er grunnmur
er kroppen

©gamle ugle

Tidligere publisert 25.10.15

______________________________________________________________

fra kropp til ord

forsøker å oversette
det kroppen sier
til ord
for ingen tanker finnes uten

ordene kommer sigende
henger etter kroppen
nærmer seg simultant
før det oppstår en akselererende ordflom

og snart ligger oversettelsen
foran og fjernt fra grunnteksten
kroppen blir igjen som et fremmedspråk

etter hvert går
alt i stå
kroppen forstummer
eller egentlig ikke
den har nok bare gitt opp å
bli forstått
av ordtolken

som etter hvert innser at
det gjelder å lytte
til kroppen først
fange opp alle nyanser
de er ikke få

før det er mulig
å gjendikte kroppens uttrykk

©gamle ugle

Tidligere publisert 04.11.15

____________________________________________________________________________________________

uvisshet

det kan komme tider da
ordene igjen flyter flittig
gjennom tastaturet før de
fester seg til skjermen
som dikt eller andre avtrykk

det kan komme tider da
kroppen igjen roer seg ned
og mykner idet den
forstår den er hjemme og
tåles som seg selv

det kan komme tider – men
det kan også hende at
ordflommens tid er forbi
og kroppen forblir fjern og fremmed

©gamle ugle

Tidligere publisert 27.06.16

____________________________________________________________________________________________

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s