INNIMELLOM
Innimellom ble hun
veldig redd
Nesten ikke til
å være i
den redselen
Innimellom ble hun
veldig trist
Nesten ikke til
å bære
den tristheten
Innimellom ble hun
helt låst
Nesten så hun ikke var
nær
seg selv
©gamle ugle
Tidligere publisert 04.03.13
________________________________________________________________
SVIENDE DAGSLYS
Forteller om
hun som ikke tåler
dagslys
Som har så sart hud at
det minste lille dagslysstreif
treffer henne
som sviende piler
Hun som ikler seg
heldekkende drakt
når hun forsiktig
tar et skritt eller to
ut i den dagslysfylte verden
Hun som alltid vender
raskt tilbake
til sitt lysskjermede skjul
for å lindre
den uunngåelige smertesvien
©gamle ugle
Tidligere publisert 25.04.13
________________________________________________________________
FOR DIREKTE
få vekk spotlighten
lyset er for sterkt
og for direkte
fjern mikrofonen
lyden er for høy
og ordene for direkte
flytt publikum et annet sted
de er for mange og for nære
og altfor direkte
det er for mye
som er for direkte
det er vondt
©gamle ugle
Tidligere publisert 30.12.13
________________________________________________________________
DER UTE
Ute er det mye lyd
Det snakkes og snakkes for
mange vil ha oppmerksomhet
Blir et eneste surr og
det gjør henne så sliten
Ute er det skarpt lys
Det blender henne og
hun kjenner svien
Ikke bare i øynene nei
huden hennes brenner også
Ute er det høyt tempo
Ingen ting er i ro
Alt beveger seg
uten stans
og endrer kjapt sin retning
For henne er det som å være
ombord i en vinglete karusell
Hun blir kvalm av
det høye tempoet
Ute er det altfor åpent
Hun finner ingen steder
å være uforstyrret
Lydene
lyset
de lynrappe bevegelsene
Hun slipper aldri unna
Alt er eksponert
og ikke til å holde ut for
en som henne
Der ute
kan hun ikke være
©gamle ugle
Tidligere publisert 12.05.14
______________________________________________________________
utenfra og innenfra
Utenfra virker stedet
fargeløst
stille
øde
Det gjør henne
merkelig trist
og nummen
Som om kroppen
beskytter henne mot
noe
Prøvende tar hun
et skritt inn
Idet foten hennes
treffer grunnen
er helvete løs
Som om hele henne blir
angrepet av massive styrker
utstyrt med presise våpen
ledsaget av et lydspor som er
ubeskrivelig høyt
og smertelig kakofonisk
Stedet er lammende
ikke til å holde ut
ikke et øyeblikk
Så hun skritter
tilbake
der er hun ute
igjen
og kan se det hele
utenfra
Igjen er stedet uten tegn til liv
ingen larm
null aktivitet
ingenting
Og det gjør henne fremdeles
merkelig trist
og nummen
©gamle ugle
Tidligere publisert 08.04.16
____________________________________________________________________________________________
gamle ugle 