om skjerming

INNIMELLOM
Innimellom ble hun
veldig redd
Nesten ikke til
å være i
den redselen

Innimellom ble hun
veldig trist
Nesten ikke til
å bære
den tristheten

Innimellom ble hun
helt låst
Nesten så hun ikke var
nær
seg selv

©gamle ugle

Tidligere publisert 04.03.13

________________________________________________________________

SVIENDE DAGSLYS
Forteller om
hun som ikke tåler
dagslys
Som har så sart hud at
det minste lille dagslysstreif
treffer henne
som sviende piler

Hun som ikler seg
heldekkende drakt
når hun forsiktig
tar et skritt eller to
ut i den dagslysfylte verden

Hun som alltid vender
raskt tilbake
til sitt lysskjermede skjul
for å lindre
den uunngåelige smertesvien

©gamle ugle

Tidligere publisert 25.04.13

________________________________________________________________

FOR DIREKTE
få vekk spotlighten
lyset er for sterkt
og for direkte

fjern mikrofonen
lyden er for høy
og ordene for direkte

flytt publikum et annet sted
de er for mange og for nære
og altfor direkte

det er for mye
som er for direkte

det er vondt

©gamle ugle

Tidligere publisert 30.12.13

________________________________________________________________

DER UTE
Ute er det mye lyd
Det snakkes og snakkes for
mange vil ha oppmerksomhet
Blir et eneste surr og
det gjør henne så sliten

Ute er det skarpt lys
Det blender henne og
hun kjenner svien
Ikke bare i øynene nei
huden hennes brenner også

Ute er det høyt tempo
Ingen ting er i ro
Alt beveger seg
uten stans
og endrer kjapt sin retning
For henne er det som å være
ombord i en vinglete karusell
Hun blir kvalm av
det høye tempoet

Ute er det altfor åpent
Hun finner ingen steder
å være uforstyrret

Lydene
lyset
de lynrappe bevegelsene
Hun slipper aldri unna
Alt er eksponert
og ikke til å holde ut for
en som henne

Der ute
kan hun ikke være

©gamle ugle

Tidligere publisert 12.05.14

______________________________________________________________

utenfra og innenfra

Utenfra virker stedet
fargeløst
stille
øde

Det gjør henne
merkelig trist
og nummen

Som om kroppen
beskytter henne mot
noe

Prøvende tar hun
et skritt inn
Idet foten hennes
treffer grunnen
er helvete løs

Som om hele henne blir
angrepet av massive styrker
utstyrt med presise våpen
ledsaget av et lydspor som er
ubeskrivelig høyt
og smertelig kakofonisk

Stedet er lammende
ikke til å holde ut
ikke et øyeblikk

Så hun skritter
tilbake
der er hun ute
igjen
og kan se det hele
utenfra

Igjen er stedet uten tegn til liv
ingen larm
null aktivitet
ingenting

Og det gjør henne fremdeles
merkelig trist
og nummen

©gamle ugle

Tidligere publisert 08.04.16

____________________________________________________________________________________________

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s