om nærhet og avstand

Flere dikt om nærhet og avstand finnes her:

om ambivalens     om å søke trygghet

________________________________________________________________

I MOLL
jeg hører stemmen din
i telefonen
du klinger i moll

jeg merker
et fall inni meg selv
tenker: hva er det nå da?

men jeg lytter
tuner meg inn på
moll jeg også
tenker: hva kan jeg gjøre?

dialogen fortsetter
den startet i melodisk moll
ender i ren moll
ubarmhjertig som den er
i all sin natur

befriende for
den som liker
innslag av upolerte klanger
frustrerende for
den som lengter mot
velsmurte harmonier

©gamle ugle

Tidligere publisert 22.05.12

________________________________________________________________

SAMTIDIG
Å være på
innebane og utebane
samtidig –
er det mulig?

©gamle ugle

Tidligere publisert 05.04.13

________________________________________________________________

SMERTEROP OG AVSTAND
Du roper så høyt
at jeg ikke hører
hva du sier.
Alt blir bare vond lyd.

Ropene dine blir liggende
som en skarp smerteegg
mellom oss.
Jeg forstår at du har det
svært vondt.

Men jeg må sørge for
en viss demping.
Ellers holder jeg ikke ut
og oppfatter slett ikke
hva du prøver å formidle.

Nå blir du redd for at jeg skal
slutte å høre på deg, jeg skjønner det.
For de gjennomtrengende ropene dine
var det eneste som kunne få meg til å
vende øret i din retning.

Å ja, jeg tar poenget ditt.
Det var nok sånn, den gangen,
at ropene som stilnet og ble til utholdelig lyd,
de stivnet snart til hverdagslige kulisser,
styrt av nødvendig uoppmerksomhet
og en særegen form for glemsel.
Slik ble kommunikasjon vår
ikke-eksisterende.

Jeg skulle ønske jeg kunne love deg
bedre tider.
Men det er som om det er plassert
automatiske porter et sted mellom oss.
De smekker lynrask igjen,
oftest uten at jeg merker det.

Jeg ber deg allikevel gi meg
nye sjanser.
Og kanskje kan du nå meg
på andre måter, enn med
smerterop som er nær ved
å gjøre meg døv?

Jeg ønsker meg kortere avstand,
i vårt felles landskap.
Skulle ønske at portene ikke var der mer.
Men jeg vet ikke
hvordan det skal gå til.
Vet du?

Jeg venter på deg
og tror at du venter både på
deg selv og på meg.

©gamle ugle

Tidligere publisert 20.06.13

________________________________________________________________

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s