rødt dikt

På den røde dagen tenker jeg på
ordene og deres innhold

For eksempel ordet MODERNISERING
Som for meg har vært et grått ord om
en samling hverdagsrutiner under langsom
men nødvendig endring

Men nå brukes MODERNISERING som et honnørord
Fra noen avsendere nesten som et festfyrverkeri med
mest mulig omkalfatring
på kortest mulig tid
Uten hensyn til folk og fe og den slags
(jada jeg vet ordmaktutøverne påstår at de tar hensyn jada)

Og når noe påklistres ordmerkelappen MODERNISERING
er det meget tvilsomt – nærmest skambelagt
å ha innvendinger
Da blir du en bakstrever – en som går i revers
En skjebne verre enn ….?

For revolusjonen MODERNISERING
opphøyes til det ypperste av det ypperste
uansett hva som skjuler seg bak

«Vi må
vi er nødt til
omstilling omstilling omstilling»
ropes det ut

Og de som ikke klarer henge med
eller som ikke kjøper enkelte M-prosjekter på grunn av deres innhold
(ja tenk det du)
de er det noe feil med

De må justere seg
De må trykke på innordningsknappen
fortere enn omstillingen foregår
Og det skal jeg si deg –
det er fort det

På årets røde dag flombelyses
MODERNISERINGsbegrepet skjulte agendaer
Helt i tråd med dagens budskap

For større forskjeller fører med seg
store menneskelige og samfunnsmessige omkostninger
Men de smykkekaller det MODERNISERING og
påstår det er greit og nødvendig

Og kanskje har vi hørt dette før
og ting går i ring etter ring?

Men jeg spør om begrepet MODERNISERING
har totalendret sin betydning
og blitt til tilbakeskritt?
Innlemmet seg selv i
biblioteket for begreper vi bruker om
ting vi helst skulle unngått?

Eller kan MODERNISERING fremdeles
være det litt kjedelige begrepet som
forteller om den saktegående hverdagslige endringen
som er nødvendig for at
menneskene som mennesker
i samfunnet kan ta vare på
seg selv og fellesskapet

Takk
dette var min første offentlige røde tale
Endelig er jeg blitt så ROBUST
at jeg makter å skrive RETT FRA LEVRA

Fremdeles har jeg aldri gått i førstemaitog
Kanskje blir jeg engang så SMART
at jeg gjør det

©gamle ugle