om balanse og ubalanse

EGNE BEIN
Å stå på
egne bein
kan gjøre vondt

©gamle ugle

Tidligere publisert 18.10.12

______________________________________________________________

ALDRI HELT
I ro?
Nei, aldri helt.
Alltid bevegelse, stundom bare
en lett dirring, selv når hun er
godt plassert i sentrum.

Vibrerer alltid
litt.
Andre ganger
mye.
Og det hender hun trekkes
ut mot periferien og fremstår som
sterkt lutende, i ferd med
å ta overbalanse.

Det ser litt komisk ut, men hun forsikrer;
hun ler sjelden når hun
befinner seg i skråstilling.
Er mest opptatt av
ikke å bli slynget langt vekk.
For det er øyeblikk hvor
det kjennes som om det er
ørsmått, det som holder henne igjen,
i sentrum.

Heldigvis varer det ikke lenge
før hun får begynt opprettingen av
sin skakke kropp,
sitt hellende ubalanserte.
Sentrert seg selv, atter en gang.

Men alltid finnes det en tendens
til bevegelse, en sitring som
forhåndsvarsler om endring
i hennes plassering.
Selv når hun føler seg
som stødigst, der hun står.

Så er det vel
sånn det skal være,
med henne.

©gamle ugle

Tidligere publisert 26.06.13

______________________________________________________________

KRYKKEFALL
Som om hun lenge hadde
gått på krykker
uten å vite om det.
Beveget seg omkring,
hurtig og ubesværet,
på det hun trodde var
to sterke bein.

Før krykkene hun ikke visste om
plutselig kollapset.
Eller var det beina hennes som ikke holdt lenger?

I alle fall;
hun falt sammen.
Brått og uten at hun
hadde hatt en anelse om at
noe sånt kunne skje.

Makan!

©gamle ugle

Tidligere publisert 28.06.13

______________________________________________________________

SÅ DET SÅ
Ikke overveldet av
følelser
Snarere overstyrt av
fornuft

Ikke på noen måte
nær nok
Tvert imot
på altfor stor avstand

Ikke for negativ
Kanskje for positiv

Allerhelst en spesialblanding
av livet
Med sin helt egne balanse
Eller ubalanse?

For det som er
er
som det er

Så det så

©gamle ugle

Tidligere publisert 30.10.13

______________________________________________________________

HVOR LYDEN ER
Utenfor
er det
stille

Inni
er det
langt fra stille

©gamle ugle

Tidligere publisert 05.02.14

______________________________________________________________

VIKLERIER

av-vikle
det (uten)på-viklede

ut-vikle
det inn-viklede

 

over-ut-vikling

eller

under-ut-vikling

kan skape
for-viklinger

 

går for
videre-ut-vikling

©gamle ugle

Tidligere publisert 19.04.14

______________________________________________________________

PASSASJE
Hun trenger
forbindelse mellom
nå og da
stor og liten
tankene og følelseskroppen

Hun trenger å kunne
nå inn til seg selv
og
ut igjen
på en smidig måte

En passe åpen og
ganske elastisk forbindelse
er det hun trenger

©gamle ugle

Tidligere publisert 15.10.14

______________________________________________________________

FORBINDELSE
Av og til
ja ganske ofte
brytes forbindelsen
mellom UteTanker og InneKroppen

UteTanker tar for mye av
oppmerksomheten og
InneKroppen blir overlatt til seg selv
skrikende for døve ører eller
mumlende trassig og tverr
Mens hektiske UteTanker støyer voldsomt

Forbindelsen blir stadig brutt inntil
det kommer dager med ro
UteTanker vender seg smått innover
InneKroppen åpner seg en smule utover
Det bølger frem og tilbake

UteTanker lytter til
InneKroppen som forteller
blåmykt og melankolsk
grelt og rystende
om gammelt og nytt

Og en og annen gang tilpasset
forbindelsens eget tempo
løsner noe
en liten bit
fragmenter av stengsler
og skylles ut med kropptankebølger

Hvis da ikke livets travelhet
bryter inn og forstyrrer
samarbeidets skjøre rytme

Så er det bare å vente på
nye rolige dager
For å la ruske
røre og berøre
som det må
igjen og igjen

 ©gamle ugle

Tidligere publisert 16.11.14

______________________________________________________________

Legg igjen en kommentar