om arbeidslinja

TILBAKE?
”Raskere tilbake”
heter det.

Hva med
”tilbake med verdighet”?

Eller
”tilbake når tiden er inne”?

Eller kanskje
“ikke tilbake, men til et helt annet sted”?

©gamle ugle

Tidligere publisert 07.05.12

______________________________________________________________

TID OG TILLIT
Hun klager til hjelperne sine,
sier: Det tar så lang tid dette.
Jeg må jobbe, jeg må velfungere som før,
jeg har ikke tid til dette.

Da svarer hjelperne:
Det tar tid, du må huske på at
du har båret på dette et helt liv.
Det er lenge det.

Og hun hører seg selv tenke:
Hører du det Jens?
Hører du?
Det tar tid, Jens, for noen tar det tid
å ordne opp i et helt liv.
Det tar nesten all tilgjengelig energi.
Og det kan ikke fikses med
jobben som medisin,
det har jeg prøvd, i mange år.

Nei, nå trengs noe annet;
å bli gitt tillit til å bruke
den tiden som behøves.
Men det er langsiktig investering.
Hører du det, Jens?

©gamle ugle

Tidligere publisert 10.07.12

______________________________________________________________

ARBEIDSLINJA
Hver gang de går på jobb
drar de i krigen.
Andre sier det er bra for dem.
Men de drar i krigen.

Hver gang de skal på jobb
løser kroppene deres ut alarmen.
Det uler og blinker rødt,
kroppene roper: Stopp, stopp!
Andre sier det er bra for dem.
Men de drar i krigen.

Hver gang de drar på jobb
krenker de kroppene sine.
Gjentar fortidens urett,
utsetter seg selv for avmakt
med umulig utgang.
Andre sier det er bra for dem.
Men de drar i krigen.

©gamle ugle

Tidligere publisert 07.08.12

______________________________________________________________

MØTT HVILKEN VEGG?
Kjære arbeidsminister
og andre det måtte angå.
Jeg leser på nettet om
sykemelding når man møter veggen.
Det står at du skal
ikke gi opp.
Du skal prøve litt til,
bare litt til.
Og jeg leser at arbeidsgivere skal bidra,
og kolleger, ved å ta et ekstra tak,
slik at du ikke gir opp.

(Inntil kollegene også møter sine vegger?)

Jeg leser og leser
og undrer hva slags vegger
arbeidsministeren
og andre velmenende mennesker
snakker om.
Høres ut som lettvegger, for meg,
men ok, de finnes vel de og.

Men jeg sukker også litt.
For jeg håper de skjønner,
disse helsemaktmenneskene,
at for noen er veggen ikke lett.
Den er blytung.
Kan ha vokst seg
enorm, den veggen,
gjennom et langt liv.
Allerede i barndommen
ja kanskje veldig tidlig i livet,
var det vegger der som det
ikke var lov å merke.
Usynlige, umerkelige vegger…

Ruvende vegger for
små mennesker som tappert
tok seg sammen
og tok seg sammen.
Og som måtte late som om veggene ikke var der.

Prøvde bare litt til, og enda litt til, og bare bittebittelitt til, de barna …

Anstrengte seg så lenge at det ble vegger
inni barnet,
inni tenåringen,
inni den voksne.
Inni den som nærmer seg pensjonsalderen.
Inni den aller eldste også.

Derfor sier jeg, til arbeidsministeren og dere andre:
For noen er det helt nødvendig
å endelig gi opp.
Å gi opp kan være starten på å
komme seg tvers igjennom og forbi
den indre massive veggen.

Så vær så snill;
ikke si at det gjelder
å holde ut litt lenger.
At det gjelder
å ta seg sammen,
bare litt til.
Ikke si det til dem som
allerede er verdensmestre i
å ikke gi opp.
For de trenger det motsatte,
i møte med sine blytunge vegger.

Noen må si:
Stopp.
Ikke ta deg sammen mer.
Nå er det lov å gi opp.
Og – det står respekt av endelig å klare å gi opp.

For den indre veggen er her.
DU MÅ STOPPE NÅ,
sier kroppen.

©gamle ugle

Tidligere publisert 05.11.12

______________________________________________________________

FOR DET GJELDER
For det gjelder å være
rask
og velfungerende

det gjelder å være
på høyden
alltid

det gjelder å
aldri
gjøre feil
aldri
bli sliten

det gjelder å
aldri
gi opp
aldri
slippe fortvilelsen løs

det gjelder å
alltid
være tapper
alltid
mestrende
alltid

umenneskelig
alltid

©gamle ugle

Tidligere publisert 13.11.12

______________________________________________________________

DA HUN SA FARVEL TIL NAV
Farvel NAV, håper vi
slipper ses igjen, i alle fall
på veldig lenge, tenkte hun.
Det kjentes som å
ta vare på seg selv
å si nei til dere.
Det kjentes rett.

Men hun sørget over at
dere ikke kunne gi henne
det hun visste hun trengte.
Det helbredende i å bli tatt på alvor,
virkelig på alvor, var ikke tilgjengelig.

For systemet hindret dere å
lytte ordentlig til enkeltmennesker.
Og friheten til å hjelpe seg selv,
som en som henne så sårt trengte,
den kunne hun ikke få hos dere.
For dere hadde ikke lov til det.

Så hun følte hun måtte lyve,
late som om hun trodde på
arbeid som standardmedisin,
for absolutt alle.
Undertegne deres
vedtatte individuelle mål,
ingen rom for protester.
Kunne hun ikke fått formulert
målene sine selv da?

Nei, hun måtte tone seg selv ned,
gjemme bort sin kunnskap, sin innsikt;
om seg selv, og også den som gjaldt
mål, mening og systemer.
Måtte kamuflere hele sitt analytiske nivå.

Vekk med egne ressurser!
(De var nok bare til bry i systemet.)

Så hun måtte si nei til dere den gangen.
Og hun håper hun slipper
innrulleres hos dere igjen.
Hun får heller hvitlyve litt her ute,
hvor det tross alt er
en viss følelse av frihet,
enn så lenge.

For snart kommer vel overkontrollørene for å
begrense denne friheten også.
Snart finnes bare en
hardt tilkjempet indre frihet.
Snart må vi alle gå i eksil, igjen,
som i barndommen.
For et sted der ute finnes noen som vil
kontrollere, registrere, skjematisere alt.
Alt.

Hvis du ikke har mange penger da.
For da slipper du unna litt av dette uutholdelige.

©gamle ugle

Tidligere publisert 25.10.14

______________________________________________________________

RESTER
Restarbeidsevne er viktig
sies det
Og helt i tråd med arbeidslinja

Vel og bra eller
kanskje ikke?

For det er på tide å etterlyse restarbeid
dvs arbeid mennesker kan gjør
på meningsfulle og faglig forsvarlige måter
Under trygge forhold

Finnes fremdeles slikt arbeid eller
lar eksisterende arbeid seg utvikle til
eksellent (rest)arbeid?

Spør du meg trengs
mer tillit
mindre tvilsom kontroll
Først da
kan vi snakke om helse

Ps – et råd til ministeren og hans begrepsmakere:
Skrot begrepet restarbeidsevne
For vi mennesker arbeider
Og har ikke eller er ikke
rester av oss selv

Vi er mennesker

©gamle ugle

Tidligere publisert 02.o1.15

______________________________________________________________

HEDER OG VERDIGHET
Hvis det skal deles ut
hedersbevisninger for
lang og tro ta-seg-sammen-tjeneste
ligger de godt an

De samler fremdeles
ta-seg-sammen-poeng
Deltar i
unngå-nav-tevlingen eller
krav-om-aktivitet-programmet

Med påtvungen tankepositivitet og
beskyttelsesdreven viljestyrke
strever de med
å stå ta-seg-sammen-løpet ut

Og håper på belønningen:
fritak fra ytterligere
ta-seg-sammen-virksomhet

Om kroppene deres
ikke bråstopper
lenge før det da

©gamle ugle

Tidligere publisert 23.02.15

______________________________________________________________

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s