om egne musikkpreferanser

KONSERTEN DE IKKE GIKK PÅ

1.
Hun snakket om
konserten de ikke gikk på,
tror hun sa det var Stravinskij og Gershwin
på programmet den kvelden,

og jeg tenkte at det låter da fint
og merket med det samme at
tonene begynte å strømme gjennom meg,

det var min indre musikkmaskin som var i gang,
Rhapsody in blue gjenkjente jeg først,
den pianomusikken er besnærende,
så jeg lyttet oppmerksomt,

etter hvert endret musikken karakter og ble til
Stravinskij med sine voldsomme klanger og
utøyelighet, ja nesten villskap, vil jeg kalle det,
men samtidig en utrolig klarhet og balanse,

ja den Stravinskij tenkte jeg,
og lente meg tilbake mens jeg hørte ferdig –

2.
Dagen etter leste jeg anmeldelsen i avisen, konserten var
vurdert som god, så kanskje synd at den ble til
konserten de ikke gikk på,

men de ville aldri ha fått høre Stravinskij,
for han sto ikke på programmet den kvelden,
men det gjorde derimot Schönberg,
og anmelderen var full av superlativer,

og jeg tenkte at jeg hadde vært
på min helt egne konsert
i min imaginære konsertsal,

ikke verst det heller,
å bære inni seg tidligere opplevelser på den måte,
sant og si en skatt –

©gamle ugle

Tidligere publisert 29.11.12

________________________________________________________________

SYNGENDE S-ER

I
Jeg lytter til Solveig.
Musikken flyter gjennom rommet
og smyger seg inn i meg.
Hennes stemmekontroll koblet med
lekende musikalitet er en nytelse.

Noen ganger synger hun
deilig langsomt, akkompagnert av
“Slow motion” -musikerne.
Tonene bringer ro i mitt hus.

II
Jeg lytter til Susanna,
hun som formidler tekst
med hele seg som innsats.

Ordene hennes fester seg i meg,
henger ved meg,
følger meg ut i hverdagen.
Som en skatt gitt meg av Susanna,
i samspill med “The Magical Orchestra”.

III
Jeg lytter til Susanne,
hun med den insisterende stemmen.
Klangen som
ikke er til å komme unna.
Som setter seg i ryggen.
I innvollene.
Overalt.
Rå og ekte er den klangen.

Musikken er på riktig.
På alvor.
Viktigere enn noe
er det hun kommer med.

Enkelte dager trenger jeg
sårt til Susannes musikk.
For hun får meg til å
kjenne meg nokså sterk,
når alt kommer til alt.

©gamle ugle

Tidligere publisert 09.05.13

Smakebitlenker:

Solveig Slettahjell: How They Shine

Susanna Wallumrød: Someday

Susanne Sundfør: White Foxes

 

________________________________________________________________

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s