om egenart

Flere dikt om egenart finnes her:

om empower     om synlighet     om å være innadvendt     om å være utholdende

_____________________________________________________

OVERFLATEN
Overflaten er ujevn
som et månelandskap.
Full av hull og riper,
ru og knudrete.
Å ja.

Den er slett ikke glatt,
overflaten.
Å nei.

©gamle ugle

Tidligere publisert 06.03.12

_____________________________________________________

UNDERLAG
Mitt underlag er ustødig
som et vippebrett.
Tipper nesten over
ved bevegelse.
Krever årvåken balanse,
underlaget mitt.
Allikevel faller jeg ikke,
aldri faller jeg,
det ender alltid godt,
med meg.
For selv vippebrett har
sine grenser?

©gamle ugle

Tidligere publisert 03.04.12

_____________________________________________________

KAN IKKE
Jeg kan ikke gjøre
det jeg ikke kan.
Jeg kan ikke være
der jeg ikke er.
Jeg kan ikke tro på
det jeg ikke tror på.
Jeg kan ikke være
en annen
enn den jeg er.

©gamle ugle

Tidligere publisert 17.04.12

_____________________________________________________

DENNE VEIEN
veien er snorrett
brei og svakt hellende
fører mot en portal
som er vakker og rød

er dette
den brede vei til fortapelsen?

eller er det
selve veien?

ja
sier kroppen
dette er veien videre
bare hold deg til denne veien du
fall ikke for fristelsen til å ta avstikkere
la deg ikke forføre av de som lokker med snarveier
se deg ikke om etter alternative ruter
og tenk ikke på retrett
det er ikke for deg

for det er denne veien som gjelder
bare den
for deg

©gamle ugle

Tidligere publisert 26.08.12

_____________________________________________________

GRÅTT OG RØDT

rommet er malt i
nyanser av grått og
blikket hennes finner
historier
i det mangefasetterte landskapet

veggene har innslag av rødt
en stripe
noen prikker
en klatt og en til og enda en –

men ikke for mye av det røde
du vil vel ikke ødelegge
gråhetens skjønnhet?

©gamle ugle

Tidligere publisert 02.06.14

_____________________________________________________

SÅNN ER HUN

Neida, det er ikke tomt,
det er bare stille.

Og det er ikke full stopp, slett ikke.
Bare trange forhold som gjør hver minste bevegelse
omstendelig og langsom.

Om hun hadde trengt mye lyd rundt seg?
Og å kunne klinge høyt selv?
Nei, ikke så mye av det, nei, nei, vær så snill,
bare litt, sånn nå og da, ettersom.

Større plass, om hun hadde trengt det?
Ja gjerne, veldig gjerne, rikelig med plass slik at
hun kunne beveget seg uten å komme borti
alt og alle ustanselig.

Det er sånn hun er.

©gamle ugle

Tidligere publisert 15.12.14

______________________________________________________________

Nødvendige sukk

Hun som ikke orker
så mye innblanding
Som vil styre med sitt
i ro og fred
Som bidrar mest og best
når vilkåret er selvstyring

Hun som ikke liker
spotlighten rettet mot seg
Som trives godt i lyskjeglens ytterkant
Og som sier til andre:
Still deg i sentrum du
om du vil
Selv foretrekker hun offspot

Hun som ikke tåler
påtvungen konkurranse
Som får kraftige reaksjoner
ja går helt i lås når hun utsettes for det

Og som lengter etter
annerledes og bedre tider
Mens hun strever med å ta vare på
seg selv

©gamle ugle

Tidligere publisert 22.04.15

_____________________________________________________

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s