om virkninger av barndom

Flere dikt om virkninger av barndom finnes her:     om avmakten     om det inneholdte

________________________________________________________________

FEILVARE
Ville de ikke ha deg?
Flere ganger blir hun spurt om det,
av hjelperen som var av den rette sorten.
Hun svarer raskt:
Jo, men det var noe feil med meg.

Så forteller hun videre:
De ville ha meg,
men måtte rette på meg.
For jeg var feilvare.
Ble forsøkt korrigert,
men jeg ble aldri helt rett.

Alltid måtte jeg ordnes på.
Alltid.
Var det ikke det ene,
ja så var det noe helt annet.
Det var som om jeg var dømt til
reparasjoner og justeringer
etter et skjema og system jeg
aldri riktig forsto,
men som jeg forsøkte følge
etter beste evne.
Jo da, de ville ha meg,
men i korrigert utgave.
Så jeg var konstant under utbedring.

Men noen andre, noen helt andre,
de ville ikke ha meg,
og slett ikke i korrigert utgave.
De mente jeg var helt feil.
Uforbederlig.
Uten mulighet til å bli godkjent.
Kort og godt feilvare.

Den evige korreksjonen
ble aldri avsluttet.
Det første korreksjonsskjema
fungerte ikke.
I det andre system ble hun
stemplet som håpløs.

©gamle ugle

Tidligere publisert 29.04.12

________________________________________________________________

OMSTENDIGHETER
Livet består av
en rekke omstendigheter.
Fra begynnelse til slutt.

Det som skjer tidlig i livet
er alltid med oss mennesker.
For vi møter alt som senere kommer
med våre begynnelsesomstendighetene
som underliggende premiss.
Selv om verken vi selv eller andre
enser det.

Et menneskes omstendigheter
møter andre menneskers omstendigheter.
Og noe virvles opp.

De aller minste menneskene
blir slengt hit og dit, i stormen.
Ingen sanser deres redsel.
Ingen spør eller undres: Hvordan går det med barna?

For omstendighetene tilslører alt.
De som settes i avmakt,
de små menneskene,
er ofre for omstendigheter
i n’t potens.

Uten at noen enser det.

©gamle ugle

Tidligere publisert 14.06.13

________________________________________________________________

SELV-UTSETTELSE
I morgen var det lov
å gi seg over
Ikke i dag

For i dag var det nødvendig
å ta seg sammen
Men ikke i morgen
Da var det lov
å gi seg over

Så ble i morgen til i dag
og i dag var det nødvendig
å ta seg sammen
Men i morgen
DA var det lov
å gi seg over

Tallrike imorgen-er
ble til
like mange idag-er
Og vips vaps så ble
summen et massivt
«ta seg sammen»

Og snipp snapp snute og ute
tenker du kanskje
Men nei langt derifra

For historier gjentar seg
Og det er egentlig
aldri lov
å gi seg over

Ikke for barn
Ikke for voksne

©gamle ugle

Tidligere publisert 01.03.14

________________________________________________________________

EN SPEILHISTORIE

1.
Den gangen
tidlig i livet var det noe det
ikke var nok av
for det forlatte barnet

Det var ikke nok
faste men nennsomme hender
som holdt godt og lenge
rundt hele kroppen slik at
barnet kunne merke seg selv
på den gode måten

Hender som sammen med
lukten og stemmeklangen og
konturene av menneskeansiktet
kunne blitt til
trygghetens speil

2.
Så lærte barnet
å selv være
ønsket speilbilde
for andre

For veien til trygghet
gikk gjennom
å behage
å ikke uroe
å gjøre glad
erfarte barnet

3.
Senere ble barnet forlatt i
en tivolisal full av
ukjente og bedragerske speil
som ropte: feil feil feil
uansett hva barnet gjorde

Ville bort derfra
men kunne ikke
Prøvde å gjemme seg og
ble til en stadig mindre utgave
av seg selv

Til slutt orket ikke barnet lenger
se inn i alle trollspeilene

Men de fordreide speilbildene
satte seg fast i kroppsminnet

4.
Barnet fortsatte å speile andre
trygghet og ro
slik at de kunne merke
seg selv

Og ble det speilet
for andre
som barnet selv hadde
trengt at andre hadde vært
for det

Tryggheten som
det ikke var nok av
Ikke den gangen
Aldri

5.
Nå er barnet-som-ble-speil-for-andre
ikke lenger barn
men en sliten voksen
med livsbrister

Behagspeiler ikke lenger andre
like ofte
like stødig
som før

Forsøker i stedet å vende andre-speilet
mot seg selv
Mot barnet aller innerst

©gamle ugle

Tidligere publisert 04.06.14

______________________________________________________________

REGELREGIMER
Barnet skammet seg når det
ikke klarte å følge reglene og
det skjedde hele tida det.

For det fantes regler for alt.
Det var ikke grenser for
hva barnet måtte passe på.

Noen regler gjaldt alltid.
Som den om å være snill, og å nesten
utslette seg selv, for å behage andre.

En annen viktig regel var
å frykte gud samt føle skyld;
akk arme syndige menneske!
Og å ikke skikke seg lik med denne verden.

Men barnet møtte også et annet regelsett,
som var nærmest motsatt av det første.
Her gjaldt å være selvbevisst,
litt frampå, og å ta igjen.
Og å være mest mulig lik de verdslige barna.

Ikke rart barnet ble forvirret –

Barnet er blitt voksen,
men nåtidens regler ligner fortidens.
Som regelen om å underkaste seg;
nå standarder og evidensguder.
Og å være lettvint lik andre, men på den
til enhver tid gjeldende måten.
Som skifter uhyggelig raskt.

For så å være dømt til
aldri å være i nærheten av å regellykkes.
Det er dealen, nå som da.

Og – regel nummer en:
Ha full tillit til det rådende regelregimet.

For RegelMakta vet alltid best.
Så for all del, ikke grav og spør sånn,
uff du forstyrrer regelordenen og du
trenger ikke, nei du skal ikke vite,
formanes det, igjen og igjen.

Det er som om RegelMakta messer:
Meg er gitt all makt –
Og selvfølgelig,
det er din, og bare din EGEN skyld
(og ikke det aller minste grann RegelMaktas skyld, å nei da)
hvis du ikke klarer følge samtlige forordninger og ikke minst
de utallige uskrevne reglene, som endres uavlatelig.

Et virvar av regler var det i barndommen,
ikke mindre flokete er det nå i voksenlivet.
Barnet beveget seg dengang mellom regelsettene,
med overlevelsesnødvendig tilpasningsdyktighet.
Barnet i den voksne bærer på skam, og vil skjule seg,
for det makter ikke lenger regelmanøvrene.

Alle disse reglene, de er umulige,
og skaper et evig stress.
Barnet i den voksne er trist og redd.

Og den voksne kjenner det i kroppen.

©gamle ugle

Tidligere publisert 09.07.14

______________________________________________________________

RESTART
Maler over barndomsguden som
fyller nesten hele bildet og
som til forveksling er lik
barndommens øvrige autoriteter

Maler med
sterke gudsutslettende farger
slik at det overmalte speilet
endelig kan brukes til å
speile seg i

Sletter lydfilene med
barndomsgudens instrukser
De som ble messet høyt om og om igjen
Stemmen var til forveksling lik
andre av barndommens autoriteter

Sletter samtlige kopier og backuper
Rydder plass til
egne komposisjoner og
andres sanger av gjenkjennelse

Vil lytte til sterke klare stemmer
dypt forankret i kroppen

©gamle ugle

Tidligere publisert 17.08.14

______________________________________________________________

lærdom

legg det bak deg
glem det
fikk hun beskjed om
som tenåring

og det er klart hun gjorde
som de sa
for hun ville dem vel
bekymringene deres
var ikke til å bære
hun ble utrygg av
deres uro

for svært tidlig i livet ble
kroppen hennes forlatt
og hun erfarte at
å kreve noe for egen del
trenge noe
eller noen
var umulig og ukjent og utrygt
og at veien til trygghet
var å berolige dem

og hun lærte snart at
ønsket posisjon var
å ikke merke
seg selv

så hun gjorde som
de sa
lenge gjorde hun det
veldig lenge

også etter at hun forsto at
hun hadde vært offer og
kunne fortelle om det
og framstille det som
noe hun var ferdig med
forlengst

men kroppen og livet var der
og er her
uansett

og glemsel er
ikke utslettelse

©gamle ugle

Tidligere publisert 28.02.16

______________________________________________________________

barnelærdom

Barnet lyttet til den voksnes snakk
Aller mest til musikken i stemmen;
klangen, rytmen, intensiteten
For der lå følelsene og forventningene gjemt

Barnet søkte i den voksnes ansikt
Aller mest i øynene og munnen;
lette etter uttrykk for
glede, redsel eller misnøye

Barnet registrerte den voksnes bevegelser
Kroppen som krøp sammen eller rettet seg ut
vendte seg mot eller bort fra
Armene som nådde fram til barnet;
milde eller irettesettende
engstelige eller betryggende

For barnets oppgave var å justere seg
etter den voksnes stemninger
Litt etter litt bli formet i den voksnes bilde

Senere forstår hun at
barndommens voksen ikke er den eneste
som ønsker tilpasning
Og at automatisk tilpasning fungerer
som overlevelse
fremdeles

©gamle ugle

Tidligere publisert 05.07.16

____________________________________________________________________________________________

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s