Flere dikt om religion finnes her:
om barn og religiøs praksis om påført redsel
________________________________________________________________
VI OG DEM
vi var
skinnende blanke
sammen med menigheten
vi var
skjemmende blasse
sammen med de verdslige
så ble vi
mislykkede som menighetslemmer
vellykkede som verdslige
nå er vi –
velsigna menneskelige?
©gamle ugle
Tidligere publisert 08.07.12
________________________________________________________________
HVA VIL DU?
Jammen, hva vil du
hun skal gjøre da?
Hvordan skal hun te seg?
Ikke vil du hun skal føle
det hun føler, ikke liker du
tankevirksomheten hennes.
Hva vil du egentlig?
Skal hun være en robot,
uten følelser, programmert etter
dine innskrenkede tankeprogrammer?
Innstilt på å please deg,
repetere dine leveregler,
frykte gud eller andre autoriteter,
skjelve av redsel,
synke ned i skam- og skyldfølelse?
Er det det du vil?
Du kunne like gjerne
dømt henne til evig pine,
med det samme.
Hun innretter seg ikke lenger etter
menneskeforakten din.
©gamle ugle
Tidligere publisert 02.09.12
________________________________________________________________
POSITIV ARGUMENTASJON
Er ikke syndige disse følelsene,
ikke noe hun skal gjemme bort,
skamme seg over, er ikke noe som
ikke tåler dagens lys, langt derifra,
gi dem gjerne lyd også, sier jeg til henne,
la dem klinge ut, følelsene.
Nei, nei, er ikke full av synd,
slett ikke, er bare full av
menneskelighet, til overmål,
det flommer over, det er ikke grenser for
hvor menneskelige vi er, vi mennesker,
sier jeg til henne, og til deg også, jada, vi er
like uforutsigbare og mangfoldige
som naturen forøvrig.
Egoistisk, sier du, egoistisk
nei det er jeg ikke enig i,
snarere tvert imot, det ble for mye
selvbeherskelse, nærmest selvforakt,
grenset til selvutslettelse gjorde det,
alt for mye, ingen ting igjen av henne,
alt for lite selvbevissthet, der ute
i den store skremmende verden,
hvor tydelighet var og er
mye viktigere enn selvbeherskelse.
Hensyn, nei, nei, det er ikke hensyn,
det tror jeg er misforstått,
mangel på grenser og ansvar
tenker jeg at det er, og det må gå
begge veier, de store og mektige har
mest ansvar, ikke de undertrykte
og heller ikke barna, nei, det er
ikke hensyn nei, tror nok ikke det.
Negativitet, nei, nei, nei, det handler
ikke om det nei, det handler
om avgrensning, ivareta seg selv,
skille mellom mitt og ditt,
hun kan ikke bare si ja, ja, ja,
til alle som vil ha tilpasning nei,
negativitet, nei det er ikke det,
nei det handler om sunn skepsis,
litt rabalder her og der må til,
litt liv, vet du, trenger sterke farger hun,
ikke bare pastell som duger for henne.
Å nei, etterlyser ikke fornuftige tanker,
ikke omtolkninger, late-som-om eller
ensidig uendelig forståelse for den andre,
nei, hun jakter på sine følelser,
det som var og er hennes følelser,
djevelsk vonde iblant, men allikevel,
de er hennes, de følelsene,
nei fornuftige forståelsesfulle tanker
har hun tenkt så det holder hun, lenge, lenge,
mengder av den slags, skal jeg si deg.
Bekreftelse, ja bekreftelse
ja, ja det høres bra ut, der er vi enige,
det er jeg helt for, bekreftelse og
anerkjennelse, tåle, tåle,
tåle seg selv inntil det utålelige,
det er det som er saken,
det koker ned til det,
er du enig,
eller kanskje ikke?
©gamle ugle
Tidligere publisert 07.09.12
________________________________________________________________
gamle ugle 
Det finnes rom der lyset er mildt, himmelen høy og Gud er relasjonell. Så finnes det rom der sannhet er sannhet. Der punktum aldri må vike for spørsmålstegn eller komma. Der lyset blir så mørkt at menneskeligheten blir borte. Det går an å tro at det finnes rom for meg – det må bare se helt annerledes ut. Det er som å brette opp armene, skyve unna – for at noe skjørt og barnlig skal få plass.
Takk for dine ord, de er sterke og poetiske.
Dette er litt vanskelig, for religion for meg er så sammenflettet med så mye annet. Det er som om den guden var en del av det som forstyrret, kom imellom, et eller annet vesentlig ble borte, menneskene ble så små, nesten til ingenting….
Jeg har skrevet disse diktene fordi religion er en litt vanskelig del av min historie. For andre er dette helt annerledes, jeg vet det, og jeg ønsker å respektere det. Jeg vet ikke, men jeg håper jeg klarer formidle det.