rydding, regn og redsel

Rydder meg gjennom
de siste to tiårenes arbeidsliv
Spor på spor etter
egen virksomhet

Ute er det
kaldt for årstiden
innimellom litt småregn

En kollega spør
om det er vemodig
Jeg kjenner etter
for dette er omtrent
halvparten av arbeidsårene mine
En stor del av livet?

Men jeg merker
ikke noe vemod
Nei det er som om
det er helt på sin plass
å rydde
å rense
å reorientere
nå

Er du ikke redd
for det ukjente
utenfor arbeidslivet
spør en annen

Jeg svarer at
helt fri for redsel er jeg
vel ikke
Slett ikke

Men –
redselen for å bli
er større enn
redselen for å gå