om kroppen og verden

Flere dikt om kroppen i verden finnes her:

om beskytterkroppen     om kroppen og kravene

om kroppens status        om å beskytte kroppen

________________________________________________________________

APROPOS AKTIVITET
Aktivitet, sier kroppen.
Jeg ber om aktivitet
for å bedre min situasjon,
sier den, kroppen min.

Mener du mer arbeid, spør jeg?
Mer helsepolitiker- og NAV-aktivitet?

Langt ifra, svarer kroppen,
ikke i det hele tatt.
Det bedrer ikke min situasjon.
Tvert imot.
Ikke overdoser med
frisksportaktivitet heller.

Men hva mener du da, spør jeg, litt undrende.
Hva slags aktivitet bedrer din situasjon,
kroppen min?

Da forteller kroppen:
Først må du lytte.
Ja, jeg mener aktiviteten aktiv lytting.
Så må du tåle,
tåle det jeg forteller.
Aktivt leve deg inn i det.
Og så må du uttrykke,
aktivt uttrykke det du hører.
På alle tenkelige måter,
kreativt uttrykke, utdyper kroppen,
i ord, toner, bevegelse,
form og farge.
Og du må holde ut mengder
av denne aktiviteten.
Jeg krever enorm utholdenhet,
som å gå på ski over isen, til Sydpolen, minst,
formaner kroppen.

Så er det tid for å endre,
aktivt endre,
gjøre store omlegginger
til helt nye aktive uttrykksrutiner.
Det krever enorm innsats,
aktiv innsats fra deg.
Kreativ aktivitet til tusen.

Dette må prioriteres, fastslår kroppen min,
foran alt annet.
Nytter ikke med arbeidsaktivitet som før.
Nytter ikke.
Nytter bare med aktiv lytting.
Aktivt holde ut, være i, uttrykke kreativt
alle slags følelser.
Aktivt.

Og passende doser med ro, aktiv ro.
Pass på at det ikke blir for små doser,
sier kroppen min, med aktiv ro.
Tid til prosessens egen rytme og tempo.

Væren, sier eksistensialistene.
Noen i helsegjengen kaller det kanskje
oppmerksomt nærvær?

Kanskje rett og slett
være i meg selv,
meg selv i kroppen,
aktivt?

©gamle ugle

Tidligere publisert 27.01.12

______________________________________________________________

DEN OPPDRAGNE KROPPEN
Den veloppdragne kroppen vil at
jeg skal oppføre meg ordentlig.
Den hveser iltert: Feil, feil, feil,
når jeg ukontrollert buser ut med noe.
Eller når jeg snakker i vei,
som om jeg var verdens midtpunkt,
For ikke å snakke om hvis jeg tillater meg
å vise sterke følelser, for eksempel sinne.
Da knurrer den gamle veloppdragne kroppen:
Feil, feil, feil.
Skam deg.

Den uoppdragne kroppen sier høyt:
Gi f*, blås i det, og ut med det nå.
Kan ikke finne meg i dette,
sier den, hvem tror de at de er,
de som vil bestemme over meg?
Hvorfor skulle jeg holde kjeft?
Har ikke jeg rett til å være meg,
sier den uoppdragne kroppen,
på vegne av seg selv,
som er meg.
Jo da.

©gamle ugle

Tidligere publisert 28.03.12

______________________________________________________________

DET SITTER
Det sitter
i hodet,
sies det.

Det sitter
godt fast
i kroppen,
sier jeg.

©gamle ugle

Tidligere publisert 17.07.12

______________________________________________________________

KROPPSSUKK

Det finnes gråt
som aldri slippes løs

Det finnes fortvilelse
som aldri får merkes

Det finnes kropper
som aldri får fred

©gamle ugle

Tidligere publisert 23.10.14

______________________________________________________________

kroppens erfaringer

 

å bli synlig
er å gjøre feil

å gjøre feil
er å få det vondt

har kroppen erfart

©gamle ugle

Tidligere publisert 14.10.15

______________________________________________________________

den motvillige kroppen

med en kropp som
ikke vil være med
beveger hun seg
rundt i verden

©gamle ugle

Tidligere publisert 15.03.16

______________________________________________________________

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s