UTEN BESVÆR
Du sier, uten besvær,
på din lettvinte måte:
Kom igjen, si til deg selv at du vil.
Og bare gjør det –
Jeg svarer, uten besvær,
men med all min tyngde:
Jeg venter på kroppen –
©gamle ugle
Tidligere publisert 04.09.12
________________________________________________________________
DET HUN GJØR
Det hun gjør,
gjør hun for kroppen sin.
Den trenger hennes respekt kroppen,
uten forbehold.
Hun våkner om morgenen,
hører kroppen jamre: Hjelp.
Hun lever seg inn i
kroppens redsel.
Hun gjør det for kroppen sin.
Hun drar ut i verden,
mens kroppen roper: Nei!
Hun lever seg inn i
kroppens uvilje,
dens sterke protester.
Hun gjør det for kroppen sin.
Hun går i krigen.
Kroppen skjelver,
truer med å stivne.
Hun hengir seg til
kroppens redsler.
Hun gjør det for kroppen sin.
Hun fungerer ikke
etter standarder.
Hun velger alternativt
og er fornøyd med det.
Hun gjør det for kroppen sin,
så ikke mas mer.
Ikke mas.
©gamle ugle
Tidligere publisert 20.10.12
________________________________________________________________
DEN TAUSE KROPPEN
den tause kroppen snakker
til henne
uten ord
kommuniserer sin trøtthet
og kroppen venter
på hva spør hun
og får ikke svar
skal jeg gjøre noe spør hun
fremdeles intet svar
det er som om
den tause kroppen
snakker tydelig til henne
og ber henne tåle dens ordløshet
litt til
bare litt til
©gamle ugle
Tidligere publisert 02.01.13
________________________________________________________________
LÆREMESTEREN
Kroppen er verdens
beste
tøffeste
ærligste
klokeste
tålmodigste
læremester
©gamle ugle
Tidligere publisert 16.03.13
________________________________________________________________
EN SÅNN DAG
Det var en sånn dag
da kroppen
nappet meg i tankearmen
først forsiktig
så ganske voldsomt
og jeg
kunne ikke lenger
ignorere den
Og kroppen sa syngende:
Ikke glem meg
Du må
høre på meg
Du må
sang det intenst
i kroppen
Kroppens sang var
flerstemt og
toneuniverset utfordrende
Som om
den ikke var helt enig
med seg selv kroppen
og derfor tidvis
forstyrret sitt eget uttrykk
Eller kanskje handlet sangen om
gammel og ny ambivalens?
Men kroppens beskjed var klar
tross dissonanser og stilbrudd:
Ikke glem meg
Du må
høre på meg
Du må
repeterte kroppen
Det var en sånn dag da
kroppens sang
var det som gjaldt
Så jeg inntok lytteposisjon
og egnet meg til
kroppen
©gamle ugle
Tidligere publisert 03.11.13
________________________________________________________________
BARE KROPPEN
bare kroppen vet
derfor lytter hun til den
når den hvisker mildt og mykt
eller stotrer og stopper opp
når den mumler uforståelig
eller støyer og overdøver alt
for bare kroppen vet
©gamle ugle
Tidligere publisert 13.08.14
______________________________________________________________
DIALOG
vender seg mot det umerkelige
henvender seg til det urørlige
lytter til lydløsheten
©gamle ugle
Tidligere publisert 06.06.15
____________________________________________________________
OG DIALOGEN FORTSETTER
Lyttende til lydløsheten fornemmer hun
kroppens nesten konstante sitring
Hun spør forsiktig:
Hva kan jeg gjøre for deg kropp?
Men kroppen er taus og sitrer fortsatt
Spør en gang til
direkte men allikevel mildt:
Hva trenger du kropp?
Kroppen er fremdeles stum og sitrende
Så forstår hun at kroppens svar er sitringen
Kroppen svarer med seg selv
Her er jeg sier kroppen
med sin sitring
med seg selv
Og hun skjønner at det er sitringen hun skal lytte til
Den er budskapet
Kroppens beskjed
For kroppen hennes er en sitrekropp
Og den er henne kroppen
det er hun som sitrer
Hun spør og hun svarer
seg selv
Kroppens sitring er en grunnposisjon
en underliggende tone
et vedvarende premiss
et ufravikelig utgangspunkt
Henne
©gamle ugle
Tidligere publisert 08.06.15
_________________________________________________________________
utenfor gjerdet
Hun lener seg tungt skjelvende
mot gjerdet
For det er så vidt hun har krefter til
å holde seg oppreist
Lener seg en anelse framover
Kikker på dem som er innenfor
Priser seg lykkelig for at
hun til slutt ble hjulpet
ut derfra
Bort fra dem
Vil ikke tilbake inn
Betrakter dem utenfra
med gjerdet som beskyttelse
Mens hun samler krefter til å
forlate stedet
Gå derfra
Gjerne løpe derfra
Vite seg ferdig med alt dette
En dag
blir det nok sånn
Men det kan drøye
Hun vet det
For kroppen må
være klar
Men
hva er det kroppen vil
vise henne?
Hva er det hun kan ense
nå når hun
ikke lenger selv er inne i det
ikke lenger låst
men i stedet er utenfor
avkreftet?
Hva er det hun kan fornemme
nå når hun
oppholder seg litt på avstand
men allikevel nær nok
– til hva?
©gamle ugle
Tidligere publisert 08.11.15
______________________________________________________________
gamle ugle 