LANGE REKKER
Lange rekker med usagte
nei-er
venter på å få slippe ut
De har vært innestengte
veldig lenge
Kroppen holder køen stangen
Sørger for at
nei-ene
ikke slipper uhemmet ut
Ville vært
svært så upassende med
nei-er
i øst og vest
Synes du ikke?
Av og til slipper et lite lavmælt
nei
ut – det smyger seg stille
nesten umerkelig er det
Skjelvende av redsel for hva det
nei-et
kan føre til av ubehageligheter
Nødvendige usagte
nei-er
står i lange rekker
venter på å slippe ut
Hører dem marsjere mot utgangen
Noen av dem er riktig så taktfaste
andre snubler av gårde
Et og annet
nei
stopper opp og blir hengende etter –
Noen av de usagte
nei-ene
er så sterke at kroppen har sin
fulle hyre med å stagge dem
Kunne blitt en eksplosjon
hvis de slapp ut uten restriksjoner
Og det kan vi ikke ta sjansen på
Kan vi vel?
Best at
nei-ene
oppdras til lydighet
tenker du kanskje
Aller best om de gikk i oppløsning
Mange av dem er gamle
og hører hjemme i en annen tid
et helt annet sted
Men de forsvinner ikke
de usagte
nei-ene
De er seige skal jeg si deg
Og de blir der inne til de slipper ut
Sånn er det bare
Stakkars kroppen som
bruker så mye energi og kløkt
på å holde dem pent på plass
i lange rekker
tenker jeg
©gamle ugle
Tidligere publisert 10.12.12
________________________________________________________________
DEN OMSORGSFULLE KROPPEN
Kroppen beskytter
det redde, gråtende barnet.
Som et stort teppe er kroppen,
legger hele seg selv,
varsomt omkransende,
rundt barnets redsel, dets gråt.
Holder om barnet, kroppen,
lar det gråte inni seg.
En lang, lang gråt
tar kroppen omsorgfullt imot.
©gamle ugle
Tidligere publisert 17.02.13
________________________________________________________________
LIVSOPPGAVE
å bære
et barn som
ikke kan gråte
©gamle ugle
Tidligere publisert 21.08.13
________________________________________________________________
VIRKNINGER
Ta en dag om gangen,
hører hun noen si.
Så da prøver hun
å holde fast på dagen i dag.
Men kroppen hennes strever.
For den gjør sitt ytterste for at
hun ikke skal merke
hvor mange dager fremover
hun unngår å tenke på.
Gamle utslitte overlevelsesmekanisme;
hun tar en dag om gangen,
kroppen hennes passer på resten.
Sukk, sukk, sukk.
Stakkars kroppen hennes.
©gamle ugle
Tidligere publisert 11.09.13
________________________________________________________________
KROPPENS STREV
vasser i gammel fortvilelse
tungt å bevege seg
det går sakte
for det er mye motstand
i fortvilelsen
kroppen gjør så godt den kan
men den blir sliten
©gamle ugle
Tidligere publisert 28.11.13
________________________________________________________________
gamle ugle 