INGEN GRENSER
Det er ingen grenser for
hvor lenge jeg kan holde ut.
Jeg er grenseløst tålmodig, med meg selv.
Og går over alle grenser
hva tidsbruk angår.
Jeg bryter grensene for
hvor stille jeg kan være.
Er grensesprengende rolig
her jeg sitter.
Overskrider nye grenser ved
min raushet ovenfor meg selv.
Og ved mine grensesettende,
men vennlige nei, til deg.
For det er ingen grenser for
hvor selvavgrensende jeg kan være.
Det har jeg snart ingen,
virkelig ingen, grenser.
Tror jeg.
©gamle ugle
Tidligere publisert 17.02.12
________________________________________________________________
I HJØRNET
Som å males inn i et hjørne,
tvinges til bare å bli der,
på en bitteliten flekk,
i lang, lang tid.
Jeg innretter meg så komfortabel
som mulig, innstiller meg på at
jeg nesten ikke kan røre meg,
jeg må være årvåken,
hele tida på vakt, for å overleve,
i det innmalte hjørnet,
hvor alt roper til meg:
Hold deg på plass.
Utvikler formidabel evne til
å holde meg i ro,
på min flekk, hjørneflekken,
uten å havne ut av den,
er ikke lett, for det er
utrolig lite plass her.
Men jeg reiser i fantasien,
skaper min egen verden,
glemmer nesten at
jeg står her, innestengt,
nesten uten bevegelsesmuligheter,
bruker tankens makt,
gudskjelov, tankene unnslapp
det verste, i alle fall.
Står her i mitt snevre hjørne,
kroppen stiv som en stokk,
orker ikke merke den,
bedøves mer og mer, det er som om
kroppen min til slutt forsvinner,
jeg sanser den nesten ikke,
går på autopilot kroppen, på vakt,
for ikke å havne utenfor
min lille tørre flekk.
Tankene er frie,
grenseløst frie, føles det som,
overlever i tankene,
uten dem var jeg ingenting.
Jeg lar aldri tankene mine
males inne i et hjørne,
aldri, sier jeg.
Er malingen forlengst tørket, sier du?
Er du sikker på det?
Er det trygg å bevege seg
ut herfra, forlate begrensningens,
men allikevel trygghetens hjørne?
Ja, sier du?
Ja vel, da kommer jeg.
Snart, sier jeg.
Jeg er så stiv i kroppen,
klarer nesten ikke få den i gang,
må langsomt gjøre den bevegelig.
Vær tålmodig med meg,
ber jeg.
Er det virkelig sant?
Er malingen helt tørr?
Tør jeg driste meg ut?
©gamle ugle
Tidligere publisert 17.01.12
________________________________________________________________
FARLIG FRIHET
Fra min forpost i vindfanget ser jeg ut mot
den farlige friheten.
Formaner meg selv, med følgende ord:
Følg din egen fornemmelse,
der ute i den forlokkende,
men farefulle friheten.
Formynderulvene kan være iført fåreklær.
De formulerer seg så forbannet
forførerisk, når de sier:
Ta fullt ansvar for deg selv.
Og fortsetter: Følg våre forskrifter,
eller ta de fryktelige konsekvensene.
I følge vårt formular kan det få
katastrofale følger for deg.
Fy f*, hvem tror de at de er?
Fordømte fundamentalister,
tenker jeg, forgiftning er det.
Men tror du de fatter det?
Nei, de vil ikke forstå.
For det fremmer ikke deres forehavende,
og kanskje føles det faretruende for dem.
Eller er de forledet selv?
Men for meg blir forførerne farlige.
Jeg frykter ny ufrihet,
min fantasi om helsefremmende frirom forstummer.
Føler meg forsvarsløs,
for de er som fortidsgufs, frelserne,
med alle forordningene sine.
Fri meg fra dem, sier jeg, fri meg.
©gamle ugle
Tidligere publisert 21.03.12
_______________________________________________________________
FRIHET
vil du ha
frihet
må du
gripe den selv
ta deg
friheter
©gamle ugle
Tidligere publisert 29.10.12
_______________________________________________________________
LETTELSE
Jippi!
Blir ikke lenger
beordret blid
beskyttelses-sminket smilende
Jippi!
Det er lov å være
motløs
alvorlig
og ikke minst –
trist!
Det er en lettelse det
©gamle ugle
Tidligere publisert 16.02.13
________________________________________________________________
gamle ugle 