om indre dialoger

Flere dikt om indre dialoger finnes her:   om overganger     om å ta det rolig     om å velge

________________________________________________________________

PERSPEKTIVER

1.
tankene ser bort på følelsene
og tenker:
skulle ønske følelsene var
modigere
og gladere

de er
så redde
og triste
er følelsene

tankene tenker:
skulle ønske følelsene
spratt omkring
kastet seg ut i det
var litt mer robuste

men de
holder seg for seg selv
er ganske utilnærmelige
et lite mysterium
er følelsene

tankene
funderer lenge
ser på følelsene
og tenker:
de kom nettopp frem
fra sitt gamle skjul
det var modig gjort
må gi følelsene tid og ro
tenker tankene

2.
følelsene merker at
tankene følger dem med blikket
lytter og fornemmer stemningene deres
gir aksept ved å la dem i fred
men er samtidig nærværende tankene

3.
følelsene hvisker til tankene:
dere skulle bare visst dere
hva vi drømmer om

dere tankene skulle hørt
alle våre fantastiske historier
noe er morsomme
andre vakre
det finnes skumle også

dere aner ikke alt vi tør
dere tankene
i drømmene våre
der er vi overalt vi
hvisker følelsene
så lavt at det er nesten uhørlig

©gamle ugle

Tidligere publisert 13.06.12

________________________________________________________________

MAKTKAMP
en kamp pågår
den strenge tankestyrte
kjemper om makta med
den kroppslig følelsesstyrte

den balanserte fornuftige men strenge
prøver stagge
den protesterende impulsive

forsøker undertrykke rebellen
lykkes ikke helt
dukker opp den ustyrlige
når minst ventet

den eksplosive impulsive
krever å bli hørt av
den sindige rasjonelle men strenge
opprøreren forsøker
stoppe undertrykkinga
gir seg ikke

bringes ut av fatning
stuper inn i redselen
alarmklokker kimer
undertrykkeren trues
jabadabado sånn skal det være
sier rabulisten

men varselklokkene
lyder for høyt for lenge
panikken er ødeleggende

puh heldigvis
tilbake til den fornuftige distanserte
slutter å være så på vakt
da griper den utagerende igjen sjansen
sørger for ny uro
litt bare litt forstyrrelse

spenningen øker
redsel for rabalder
frykter uforutsigbarhet
kan ikke kontrollere

lengter etter ro
trenger trygghet

men lengter også etter
å kunne være rebelsk
slippe kontrollere konstant

maktkampen
gjør trist
dyp tristhet
er det sorg?

lengter etter
glede og impulsivitet
dyp trygghet
grunnleggende glede

©gamle ugle

Tidligere publisert 21.06.12

________________________________________________________________

SAMTALE: VEKSLENDE DOMINANS
Tankene, dere er noen skravlebøtter,
sutrer følelsene, noen ganger
orker vi dere ikke.
Tar oss en lur vi,
når dere durer som verst.

Takk i lige måde, sier tankene.
Dere tar av og til helt over, følelsene.
Vi prøver å lytte til dere,
men når dere er på det mørkeste,
ja da er dere sannelig ikke gode.

Men hvorfor snakker dere
ikke til oss, når vi blir
for dystre for dere, undrer følelsene.
De virker litt forurettede,
blir så lett såret, følelsene.

Snakke til dere, høh, det er jammen
ikke lett, innvender tankene.
Dere er helt fjerne dere.
Det er som om dere er tilbake
i den mørkeste middelalder,
med de fæle historiene der.

Vi har en fortid, dere og vi,
minnes tankene,
hvor vi var ganske atskilte.
Vi var sjefene,
dere var ofte helt utkoblet.
Men nå har vi latt dere
fortelle mye og lenge.
Det er kanskje på tide at vi
balanserer det litt mellom oss?

Men det er så vanskelig,
jamrer følelsene.
Vi overveldes av oss selv vi.
Og ingen har lyttet til oss
på hundre år, kjennes det ut som,
så vi har mye på hjerte.
Men, vi er positive (haha, der fikk dere den).
Klart vi vil spille på lag med dere.
Men hvordan får vi til det?

Hadde håpet dette skulle
ordne seg av seg selv, sier tankene.
Og kanskje gjør det?
Tenkte dere måtte få fortelle ferdig først.
Men det har nesten vært for mye for oss,
fremdeles er det tungt å høre på dere.
Anstrenger oss virkelig for å tåle dere.

Jo, vi vil helst at dette skal
gå seg til, fortsetter tankene,
utstoppelig og full av ord som de er.
Dere vet, verken dere eller vi er
glade i kommandoer eller
ubekvemme begrensninger.
Vi vil gjerne ha vår frihet,
både dere og vi, følelsene.

Frihet er helt nødvendig,
sier følelsene med stor innlevelse.
Uten det går alt i stå.
Da gjemmer vi oss igjen,
og det var vel ikke meningen?

©gamle ugle

Tidligere publisert 08.08.12

________________________________________________________________

DOMINANS
så lenge
de fornuftige tankene
rår grunnen alene
er det ikke håp
for følelsene

©gamle ugle

Tidligere publisert 15.03.13

________________________________________________________________

RELASJONELT
mellom
beroligende tanker
og
rå følelser

mellom
behov for å trøste
og
rom for redsel

©gamle ugle

Tidligere publisert 11.04.13

________________________________________________________________

HVA HUN VIL?
Hva vil jeg
spør hun seg selv
Og svarer
at det vet hun ikke

For hun har erfart at
det er best
å ikke merke
egen kropp
egne behov
Best å
ikke lytte til seg selv

Kroppen lyver
så sats på de rette tankene
sa noen
Kroppen din er det aller syndigste
den fjerner deg fra gud
sa andre
Du og kroppen din er brysomme
og hindrer god og rask flyt
sa systemet

Det gjør vondt
å merke seg selv
sier hun selv
og kjenner seg trist
For det er som om hun
mistet det aller viktigste
før hun hadde fått det
Og hun vil så gjerne
ha kontakt med seg selv
egne behov

før det er for sent

Det gjør vondt
å ventelete etter det som
kan fortelle henne
hva hun vil

Men hun forsøker
allikevel
Hun må
For hun er på parti med seg selv

©gamle ugle

Tidligere publisert 25.10.13

______________________________________________________________

EN STEMME
hun senset en stemme
den var ikke sterk
men kunne endelig høres
den var tydelig

og stemmen sa:
hjelp meg

og hun merket godt den stemmen
men visste ikke hva hun skulle gjøre
hvordan hun kunne hjelpe
hun var rådløs
og litt redd

for stemmen var inni henne
den var en del av henne
og hun kjente at
hun kunne ikke hjelpe seg selv
visste ikke hva som skulle til
det gjorde henne redd

men stemmen sa:
hjelp meg

på nytt og på nytt
og på nytt

©gamle ugle

Tidligere publisert 17.01.15

______________________________________________________________

KOMBINASJON
den første var redd
den andre var varm

den førstes redsel
dempet den andres varme

nesten så den sluknet helt

den andres varme
dempet den førstes redsel

nesten så den tinte helt opp

 ©gamle ugle

Tidligere publisert 21.02.15

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s