det som omgir

Noen ganger
bader hun i musikk
Tonene smyger seg
inntil henne
myke
og passe varme

Noen ganger
pakkes hun inn i stillheten
Den legger seg
rundt henne
som et teppe

Noen ganger
ikles hun ord
Lag på lag
tett i tett
alt er ord

Kunne trengt
den trygge stillheten
mellom seg
ordene

Kunne trengt
de tempererte tonene
i seg
ordene

©gamle ugle

Reklamer
Publisert i kroppen, relasjoner | Legg igjen en kommentar

rydding, regn og redsel

Rydder meg gjennom
de siste to tiårenes arbeidsliv
Spor på spor etter
egen virksomhet

Ute er det
kaldt for årstiden
innimellom litt småregn

En kollega spør
om det er vemodig
Jeg kjenner etter
for dette er omtrent
halvparten av arbeidsårene mine
En stor del av livet?

Men jeg merker
ikke noe vemod
Nei det er som om
det er helt på sin plass
å rydde
å rense
å reorientere

Er du ikke redd
for det ukjente
utenfor arbeidslivet
spør en annen

Jeg svarer at
helt fri for redsel er jeg
vel ikke
Slett ikke

Men –
redselen for å bli
er større enn
redselen for å gå

©gamle ugle

Publisert i følelser og tanker | 2 kommentarer

avslutning

Hun er i ferd med å
forlate
dette stedet

Denne gangen
rydder hun nøye og sier adjø
før hun lukker døra
varsomt men ordentlig
etter seg
Så går hun

Hun flykter ikke
Hun går

Hjem
til seg selv
denne gangen

©gamle ugle

Publisert i identitet, relasjoner | Legg igjen en kommentar

essens

å henvende seg
til det som er
stille nesten stumt

å vende blikket
mot det som er
utydelig nesten utvisket

å akseptere
det som er
umerkelig nesten borte

igjen og igjen

©gamle ugle

Publisert i relasjoner | 4 kommentarer

rødt dikt

På den røde dagen tenker jeg på
ordene og deres innhold

For eksempel ordet MODERNISERING
Som for meg har vært et grått ord om
en samling hverdagsrutiner under langsom
men nødvendig endring

Men nå brukes MODERNISERING som et honnørord
Fra noen avsendere nesten som et festfyrverkeri med
mest mulig omkalfatring
på kortest mulig tid
Uten hensyn til folk og fe og den slags
(jada jeg vet ordmaktutøverne påstår at de tar hensyn jada)

Og når noe påklistres ordmerkelappen MODERNISERING
er det meget tvilsomt – nærmest skambelagt
å ha innvendinger
Da blir du en bakstrever – en som går i revers
En skjebne verre enn ….?

For revolusjonen MODERNISERING
opphøyes til det ypperste av det ypperste
uansett hva som skjuler seg bak

«Vi må
vi er nødt til
omstilling omstilling omstilling»
ropes det ut

Og de som ikke klarer henge med
eller som ikke kjøper enkelte M-prosjekter på grunn av deres innhold
(ja tenk det du)
de er det noe feil med

De må justere seg
De må trykke på innordningsknappen
fortere enn omstillingen foregår
Og det skal jeg si deg –
det er fort det

På årets røde dag flombelyses
MODERNISERINGsbegrepet skjulte agendaer
Helt i tråd med dagens budskap

For større forskjeller fører med seg
store menneskelige og samfunnsmessige omkostninger
Men de smykkekaller det MODERNISERING og
påstår det er greit og nødvendig

Og kanskje har vi hørt dette før
og ting går i ring etter ring?

Men jeg spør om begrepet MODERNISERING
har totalendret sin betydning
og blitt til tilbakeskritt?
Innlemmet seg selv i
biblioteket for begreper vi bruker om
ting vi helst skulle unngått?

Eller kan MODERNISERING fremdeles
være det litt kjedelige begrepet som
forteller om den saktegående hverdagslige endringen
som er nødvendig for at
menneskene som mennesker
i samfunnet kan ta vare på
seg selv og fellesskapet

Takk
dette var min første offentlige røde tale
Endelig er jeg blitt så ROBUST
at jeg makter å skrive RETT FRA LEVRA

Fremdeles har jeg aldri gått i førstemaitog
Kanskje blir jeg engang så SMART
at jeg gjør det

©gamle ugle

Publisert i makt og avmakt | 2 kommentarer

sjefstemmer

Alle må jobbe
mer smartere lengre
sier storsjefen
Aktivitet aktivitet aktivitet
og omstilling
messer hun
med sjefstemmen sin

Og jeg sier
til meg selv
at det er ikke meg hun snakker til
Det gjelder ikke meg dette med
lengre enn lengst i evig omstilling
Og aktivitet ordner jeg selv –
av egnet slag og i passende dose

Ikke mas
sier jeg inni meg
så hun hører det ikke
storsjefen

Hun fortsetter
sin strenge linje
Snakker med sjefstemmen som er
modulert for å overbevise
Hun vil gjøre ordene sine uimotsigelige

Selv om hun sikkert vet at
ingen er like
Ikke jobbene heller
ikke alt er rosenrødt
Og ikke alle mennesker har
strevd for lite
vært for lite i aktivitet
Ikke alle

Storsjefen vet
men fortsetter sin linje

Mens jeg fortsetter
min indre tale:
Det gjelder ikke alle det hun sier
Lytt til deg selv
Ikke akkorder nå
Ikke ignorer deg selv
Ikke tilpass deg inntil det absurde
sier jeg
til meg selv

Sier det høyt inni meg
for å overdøve storsjefen og
de mange tidligere impregnerte sjefstemmer

©gamle ugle

Publisert i følelser og tanker, makt og avmakt | Legg igjen en kommentar

etternytelse

nødvendig støy
stoppet unødvendig støy

og en stille uke fulgte

©gamle ugle

Publisert i livsutfoldelse, makt og avmakt | 2 kommentarer