å gi

har ikke mer
å gi
sier hun høyt
men bare
til seg selv

for hun
kan ikke si det
til dem hun
gir til

og heller ikke til
dem som hevder at
å gi er helsebringende
basta

og som også påstår at
å ikke ha mer å gi
ikke gjelder
det er bare noe du innbiller deg
sier de
tenk annerledes
tenk at du kan
gi og gi
sier de

men hun vet
og endelig sier hun det
høyt til seg selv at
hun har ikke mer
å gi fra seg
til andre

ikke nå

©gamle ugle

Publisert i relasjoner | Legg igjen en kommentar

men kroppen

hun kan tenke
til det nesten koker over
i tankeboksen

og arrangere tankene
i tydelige mønstre som er
passe symmetriske
jevnt bruddsterke
og for fasadens skyld – ganske vakre

og hun kan omorganisere tankemønstrene
igjen og igjen

ja tankeomstruktureringer kan bli
et livskall
alltid noe å sysle med
ingen lediggang da
intet ondt slår rot

det blir
tanker hit og tanker
dit det
noe nytt inn og
gamle tankefragmenter ut
for godt eller
inn igjen på en
ny eller liksomny måte

endre endre endre
de små tankene
og de store tankemønstrene
nidig tankeflikking

men nei nei og nei igjen
hun kommer ikke videre
forlater ikke stedet hun har
vært på så lenge verken ved
tankekamuflasje
tankekrumspring
eller oppnådd tankebalanse

for ingenting endres
på ordentlig
før kroppen
med følelsene
er med

alle vet vel det?

©gamle ugle

Publisert i følelser og tanker, kroppen | Legg igjen en kommentar

referansepunkt

Hun forsto at
de med makt
måtte ha det bra

Så hun måtte
ikke krenke dem
Det var vanskelig
For de tålte ikke det minste avvik
fra reglene sine

Og hun måtte
ikke såre dem
Noe som var umulig
For det skulle svært lite til
før noe traff dem hardt

Hun måtte
ikke uroe dem
Det klarte hun bare sånn passe
For de bekymret seg støtt og stadig
og så farer true utenfra og innenfra

Og hun måtte
ikke gjøre dem triste
Noe som var en uløselig oppgave
For hennes forsøk på å beskytte dem
ved å tilpasse seg deres trange verden
gjorde henne trist

Men den tristheten måtte hun skjule
for dem med makt

©gamle ugle

Publisert i makt og avmakt, relasjoner | 2 kommentarer

innvendig gråt (reprise)

INNVENDIG GRÅT
kroppen gråter innvendig
merker underhuden-tårer
det er som regn som
bare rinner og rinner
en jevn strøm uten stopp
hører monoton dur
av underhuden-tårer
et innvendig regn
i kroppen

©gamle ugle

Tidligere publisert 11.02.12

Publisert i følelser og tanker, kroppen | 2 kommentarer

ordforstyrrelser

det finnes
steder uten ord
som er fylt med
nærhet

noen tror
ord alltid trengs
og tilbyr standardfraser
fra biblene sine

den flate klangen
i ordene deres
skaper avstand

©gamle ugle

Publisert i følelser og tanker, kroppen | Legg igjen en kommentar

men eksisterer

stille
nesten stum

utydelig
nesten utvisket

umerkelig
nesten helt borte

©gamle ugle

Publisert i identitet, kroppen | 2 kommentarer

endringsrapport

Gå dit
ja dit ja
skynd deg dit
Dit
er helt nødvendig nå
postulerer de

Ok nå er jeg kommet
dit
Fornøyde nå
spør hun
og trekker pusten

Men da hører hun dem si at
nå er det forlengst på tide
å gå videre til et annet dit
for å gjøre både ditt og datt
Det er noe helt nytt sier de og
et øyeblikks stillstans kan få
fatale følger
maler og maler de med svartfargene sine

Så kom igjen
gå gå
i den retningen nå
nei sving nå
ikke dit
men dit
og deretter dit

Og ikke stopp
ikke tenk
ikke tenk på å slå deg ned noe sted
Bare gå gå gå
dit og
så dit
og etterpå dit
og dit og dit og dit
sier de
og snakker som fosser
hele gjengen

Og hun tenker at
snart er jeg vel tilbake der jeg startet
men det er vel ikke håp om
ro og
nærvær
kan ikke drømme om det

Og ganske riktig
der hører hun dem igjen
gå dit nå
så dit
og deretter dit
Og ikke tenk
ikke spør ikke ikke
bare gjør som vi sier

Ta deg en munnfull mindfullness
nå og da
sier de
og forsikrer om at det hjelper
for det meste

Men hun hjelpes ikke
hun gisper
etter luft
etter å kunne puste
inn og ut
gisper etter ro

og etter endringsmening

©gamle ugle

Publisert i makt og avmakt, stillhet og tid | Legg igjen en kommentar