jeg leser fordi

det er smurning for sanser
det beroliger
det møter følelser
det beveger

det er fiksjon
det treffer virkelighet
det gjør levende
det bekrefter og føyer sammen

det er ingen flukt
det er ikke avkobling
det er veien hjem
det er tilkobling

©gamle ugle

Publisert i livsutfoldelse | 4 kommentarer

ryddetid

nå er det
rydde-og-kaste-tid

og det som skal bort er
millioner av må-er som
holder kroppen fast
i den låste posisjonen

©gamle ugle

Publisert i følelser og tanker, kroppen | 4 kommentarer

kjernespørsmål

Tar de
for mye plass
eller
er rommet
for lite?

©gamle ugle

Publisert i identitet, livsutfoldelse | 6 kommentarer

kontrollposten

mellom
kropp og tanke
opplevelse og ord

©gamle ugle

Publisert i følelser og tanker, kroppen | 2 kommentarer

juniklage

beklager bråsommer
du som slukte våren og ble for brå
for voldsom
du er
ikke min favorittårstid

med deg bråsommer
kom slappheten
og den store trøttheten
vil sove sove sove
og det er langt uti arbeidsåret og
det merkes det merkes

så jeg ber
skynd deg bråsommer
la meg bli ferdig med deg
la den lengste ferien komme

og la alt pollen og den slags tyngende
passere så varsomt som mulig
du bråe eksplosive tidligsommer

du slitsomme
som aldri ble min favoritt
jeg foretrekker din makker
høsten

beklager men
sånn er det

©gamle ugle

Publisert i kroppen, livsutfoldelse | 4 kommentarer

ufarlige ord

Hun badet i
andres ord
For hun fant ikke
sine egne

Hun lot seg svøpe i
andres ord
For hennes egne
var borte

Kanskje sto de fast
et sted
eller hun hadde skjøvet dem vekk
inn et sted
kanskje tilbake dit de kom fra

For de ikke var
til å holde ut
hennes egne ord

Så hun vendte seg mot
andres ord
Ikke de vonde og klandrende
Ikke de som var ment å såre

Nei hun valgte
fiksjonens ordunivers
Der kunne alt skje
Gjenkjennelse og undring
En slags bekreftelse?

Noen ganger skapte ordene
indre storm
Men ikke på ordentlig
De var derfor
ganske ufarlige
og til å tåle

Sånn var det med
ordene som sto i bøkene
De var trygge
uansett

©gamle ugle

Publisert i barndom | 3 kommentarer

ubevegeligheten

smerten som
er så vond at
den må unngås

smerten som
ingen hensikt har
ikke i seg selv

smerten som
kommer og går
og som forsøkes kartlegges

smerten som
dundrer inn når
minst ventet

smerten som
utløses av utfoldelse
av å gi blaffen i den

smerten som
er minnespor
og som roper:
husk meg
tål meg

©gamle ugle

Publisert i kroppen | 2 kommentarer