gamle adventsdikt

finner du her

Publisert i livsutfoldelse | Legg igjen en kommentar

to lys

Andre søndag i advent og
det blåser og striregner ute
Det lette snølaget som
antydet førjulstemning
vaskes hurtig vekk

Inne pågår allikevel ventetid
Jeg drikker krydret te og
spiser juleclementiner
To lys er tent til
sangen om håp og glede

Forskriftsmessig følger jeg adventsrutinene
Og venter på tilkobling

©gamle ugle

Publisert i livsutfoldelse | 4 kommentarer

solpause

den lave sola som var
novemberdagers gjest
er ute av syne

og jeg orienterer meg
lettere i landskapet

synd for sola
at den gjorde blind

©gamle ugle

Publisert i livsutfoldelse | Legg igjen en kommentar

vente ditt og datt

November men allikevel
advent og ventetid

Som om venting er
noe nytt
sier jeg som er en evig venter

Også snøen har latt vente på seg
her nord denne høsten (oktobersnøfall hvor ble du av)
Den rakk så vidt å besøke oss
før adventsventetiden nå tar til

Ventetid men
hva venter vi på
spør jeg
og svaret nå i adventstiden er selvsagt julen

Og hva er det så med julen
spør jeg videre
og svarene er mange

Selv venter jeg på
det pusterommet
den ørlille slowdownen
juleferien er
for kroppen

En kortvarig fartsreduksjon
i den langstrakte ventetid
som var
som er
som blir
kroppens lodd

©gamle ugle

Publisert i kroppen, livsutfoldelse | 8 kommentarer

oversettelse

skriver på vegne av
en varslende kropp

som sier stopp

©gamle ugle

Publisert i kroppen | 2 kommentarer

de som roper (reprise)

DE SOM ROPER
De som roper:
Kom ut, kom fram –
Står de utenfor og ønsker velkommen?
Tar de imot han som kommer til syne
på den aller mest
aksepterende og respektfulle måten?
Som om det var dem selv
som kom ut?

Eller møter de
den nyankomne med
blikk som sier: Annerledes.
Du er annerledes,
men vi er prektige.
For vi tar imot deg.
Vær takknemlig for det.

Og hva gjør de med sin intense trang til
kritikk og korreksjon?
Lysten de har til å konform-forme ?
For den må fade ut,
sier jeg bestemt.

For synlighet må
være aksept.
Kan ikke komme ut eller fram
for å merke hvor feil han er.
Hvor umulig,
hvor annerledes.
Det kan han ikke.

Da vil han heller være
usynlig,
det forstår du sikkert.

Så å rope: Kom ut, kom fram –
krever mye av de som roper.
Svært mye.
De må vite,
inn i margen,
hva egenart er.
Hva det koster.

Vet de det?
Eller er de ydmyke nok
til å si at de ikke vet?

©gamle ugle

Tidligere publisert 28.09.12

Publisert i makt og avmakt, relasjoner | Legg igjen en kommentar

månedslutt

ikke mange ord
ble til dikt
eller andre skriblerier
i oktober

men det er
i alle fall
høst nå

©gamle ugle

Publisert i livsutfoldelse | Legg igjen en kommentar