om barn og voksne

Flere dikt om barn og voksne finnes her:

om barns behov       om pleasende barn       om trygge voksne

________________________________________________________________

FRAVÆRENDE VOKSNE
barndommen var full av
fraværende voksne
tilsynelatende nærværende
men de så henne ikke

overså mye de voksne
stakkars dem
de hadde så mye å gjøre
kunne ikke få med seg alt
har hun tenkt som voksen selv

men hva med barna
undrer hun nå
de som trengte
nærværende voksne
hypernærvær behøvde
noen av de barna

for hun var et sånt barn
trengte noen med
høyaktivert nærvær
noen som så
tvers igjennom henne
gjorde alt rett for henne
hjalp til å låse opp
det som var stengt inne
for hun kunne ikke
låse opp selv

hjelp meg
hjelp meg
ropte det et sted
langt inni henne
men ingen hørte det
ropet nådde dem aldri
de var for fraværende
de voksne

de lyttet ikke
tok det for gitt
at en så stor stillhet betød:
ingen nød
med henne nei
ingen nød

de skulle undret seg
over stillheten
faretruende stille
skulle de tenkt
altfor stille
kommer stormen?

de skulle langsomt
nærmet seg de voksne
ganske forsiktig
for ikke å skremme
skulle aldri gitt seg
samme hvor mye hun
avviste dem
hun var jo livredd

men hva med deg
kunne de sagt til henne
gang på gang
hva kjenner du
inni deg?

uendelig med tid trengtes
mengder med
oppmerksomt nærvær
var nødvendig
for å hjelpe barnet hun var

men de var
fraværende de voksne
i barndommen
det var ingen der
for henne

hvor var dere voksne?
hvorfor så fraværende?
manglet dere
nødvendig nærværsevne
dere voksne?

©gamle ugle

Tidligere publisert 02.02.12

________________________________________________________________

NERVER
Barnet hørte dem si:
Det er nerver.
Lyden av ordet, nerver, fikk det til å
knitre og sprake inni henne.
Hun så for seg tynne strenger som sto og dirret,
på en vond og gjennomtrengende måte,
helt ubeskyttet.

Dårlige nerver, hørte hun dem si.
Hun tenkte på
overbelastede elektriske anlegg,
årsak til mang en katastrofebrann i byen hennes.

Og nerveordene skapte bilder inni henne
av noe som var så skjørt, så skjørt.
Mennesker med nerver kunne gå i stykker,
helt i stykker, slik at de ikke kunne repareres.
De måtte behandles som glass eller fint porselen.

De voksne snakket derfor nødig
om nervemenneskene.
Og de sa ordet nerver lavt og raskt,
som om bare det å si det kunne føre til
nye alvorlige brister.
Eller spre nervesmitte, i all sin farlighet.

Men ingen fortalte henne at
nerver har vi alle.
Hele kroppen er full av nerver.
Uten nerver stopper mennesket.

Og ingen fortalte at
noen ganger blir verden
for mye, for noen og enhver.
Fortiden, nåtiden
og tanken på fremtiden kan bli
for mye,
for mennesker.
Inkludert alle nervetrådene,
de som sender beskjeder
etter urgamle oppsett.

Noen ganger må rett og slett mennesket,
med sine mange nerveforgreininger,
hvile seg.
Ta en god pause,
komme til hektene.
Sakte starte seg selv opp igjen.
Kanskje på nye måter?
Men ingen fortalte henne det.

Voksne med ord som skapte
usikkerhet, misforståelser og frykt.
Og kanskje fordommer?
Tenker jeg nå.

©gamle ugle

Tidligere publisert 05.08.12

_______________________________________________________________

IKKE VIS
Ikke vis dem
at du tar deg nær av det
Da blir det bare verre
sa de voksne
til barnet

Veien gikk fra
ikke vise
til
ikke merke
til
låse inn

For så å miste nøkkelen
og
ikke ane at følelsene
fantes et sted –

©gamle ugle

Tidligere publisert 21.03.13

________________________________________________________________