om blendverk

HAPPY ENDINGS
Av og til skjærer
en happy ending
meg i øynene
Den bare virker
så feil

Som om noen har forsøkt
glatte ut noe
hvis kvalitet er å være skrukket
Og valg er tatt
uten begripelig begrunnelse
underveis mot et skingrende mål

Andre ganger klinger
en happy ending
som et sprelsk jazzorkester
Og kjennes
så rett

Som om noe kakofonisk
har funnet sin skeive harmoni
og gir ørevelbehag
på en særegen måte

©gamle ugle

Tidligere publisert 04.12.13

________________________________________________________________

JUGGEL
Glatt
glansbelagt
sågar glitterstrødd

Jeg som er
over gjennomsnittet
grublende anlagt
og som i grunnen ikke
godtar alle slags greier
reagerer gjerne når noe
gullglinser påtrengende

Og gjetter at
det er laget av
billigste sort farget glass
det her

Selv om det gir seg ut
for å være
magisk

©gamle ugle

Tidligere publisert 26.01.14

______________________________________________________________

MENINGSLØSHET
Hvorfor befatte seg mest med
de uviktige tingene?

Som å pusse på fasader
som er så gebrekkelige at
de kan smuldre opp
når som helst
og som skjuler det som
forlengst er rammet av
indre forvitring

Eller å late som om
hypertempo er
direkte koblet til kvalitet
når det som oftest er motsatt

Hvorfor stirre og styre i retning
det uvesentlige i stedet for
rett mot sakens kjerne?

Et liv med mest mulig omgåelse av mening
virker meningsløst slitsomt

©gamle ugle

Tidligere publisert 17.02.14

______________________________________________________________

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s