om gjentagelser

REPETERENDE REDSEL
Hun er redd, veldig redd,
for nå vokser du hjelper, og blir
til hennes barndoms autoritet.
Hun minker mer og mer der hun sitter,
forsvinner nesten gjennom gulvet.
Behersker seg alt hun kan
for å klare være i rommet.

For hennes voksne evne til å
ta vare på seg selv forsvinner.
All hennes kunnskap,
innsikten hun har, også i seg selv,
og hennes godt utviklede refleksjonsevne
samt analytiske legning,
kjennes ikke-eksisterende.
Hun stivner, klarer ikke en gang
høre hva du prøver å si, hjelper.
Hennes svar kommer fra,
jeg vet ikke hvor,
det kjennes som hun
sender ut noe i ørska.
Så satt ut er hun.

Hun er ikke seg selv, sitt voksne jeg,
i dette rommet.
Situasjonen er full av triggere
som på et øyeblikk setter henne tilbake
til barndommens avmaktsfølelse.

Hun holder nesten ikke ut,
kroppen verker av avmakt.
Men hun er her.
Og hun prøver,
kjemper alt hun kan.
Hun ønsker at hennes voksne jeg
skal vende tilbake til henne.
Strever for å bekjempe avmaktsfølelsen.

For hun var kuet og kneblet, forlatt og sveket.
Hun var fanget i
barndommens avmakt.
Hun kjenner det ennå.
Hun er tilbake i avmakten.

©gamle ugle

Tidligere publisert 14.02.12

________________________________________________________________

BARNET I KROPPEN
den uvettige hjelperen
tvang kroppen
tilbake til
barndommens vonde følelser

kroppen ropte
nei nei
jeg vil ikke
sa kroppen
sa barnet
jeg er redd
jeg vil gjemme meg
sa barnet i kroppen

nei nei
sa kroppen igjen
gjemmer meg
sa barnet
vil ikke frem
sa det til hjelperen

men hjelperen
skjønte ikke
en idiot av en hjelper
syntes barnet
og mer og mer tvang
utøvde hjelperen

høye rop
nei nei i kroppen
barnet ville gjemme seg
jeg vil ikke frem
sa barnet i kroppen
vil ikke

gjentok: vil ikke
gjem meg
gjem meg godt
sa barnet i kroppen

reisen ble lang
og kroppen bestemte
uretten måtte rettes opp
barnet få sitt

©gamle ugle

Tidligere publisert 02.11.12

________________________________________________________________

TRAUMEVERDEN
bak terapeutens dør
var traumeverden

der havnet hun i fortiden
der ble hun barn igjen
der var det vondt å være

bak terapeutens dør
var traumeverden
hun mistet sitt sterke jeg der inne
og ble til et krenket menneske

nå er hun ute av døra
håper å finne seg selv igjen
trygg og sterk
utenfor traumeverden

©gamle ugle

Tidligere publisert 12.10.13

________________________________________________________________

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s