TUSEN MILLIONER TONN TRYGGHET
ville gjerne
øse over deg
svøpe deg inn i
tusen millioner tonn trygghet
©gamle ugle
Tidligere publisert 29.07.12
________________________________________________________________
GLASSBARNA
Ser du dem?
Alle de små skjøre barna?
Glassbarna.
Knuselige er de.
Ser du dem?
©gamle ugle
Tidligere publisert 06.11.12
________________________________________________________________
HENNES SMERTE
Ta smertene mine,
de vonde følelsene, ta dem du,
sa hun til meg.
Hun sto litt på avstand,
men jeg hørte hva hun sa,
for hun snakket tydelig nå.
Jeg lyttet nøye,
men kjente meg rådløs.
Så lød en stemme, utenfra.
Ikke vær så negativ,
tenk positivt, hørte jeg.
Det var hjelperen som messet
sitt evinnelige evangelium.
Helt gått ut på dato, spør du meg.
Og jeg merket at
hans kommanderende røst
prellet av på meg.
Nok av den slags løgner for meg.
Jeg vendte meg raskt mot henne igjen.
Nå kunne jeg kjenne i kroppen at
hennes smerte var i ferd med å bli min.
Hun og jeg,
litt på avstand fra hverandre,
sky begge to.
Stolte ikke helt på den andre,
ikke på oss selv heller.
Nølte begge to.
Sto der og liksom
tok inn den andre.
©gamle ugle
Tidligere publisert 06.01.13
________________________________________________________________
FORLATTE BARN
Forlatte barn
forlater lett seg selv.
Gang på gang forlatt.
Til slutt glemt.
Som om barna ikke fantes.
Noen forlatte barn blir
hentet av voksne.
Tatt hånd om,
langsomt varmet opp.
Gang på gang fortalt;
med ord
med handlinger
ja med hele kroppen at –
barnet ikke lenger
er forlatt.
Den voksne kunne ikke drømme om
å forlate barnet igjen.
Uansett hvor mye
de stresser der ute.
Uansett hvor lite
barnevennlig verden er.
Uansett hvor nødig
forlatte barn enses.
For forlatte barn
må hentes,
og bringes i sikkerhet.
De må få være til.
©gamle ugle
Tidligere publisert 21.01.13
________________________________________________________________
gamle ugle 