hennes smerte

HENNES SMERTE
Ta smertene mine,
de vonde følelsene, ta dem du,
sa hun til meg.
Hun sto litt på avstand,
men jeg hørte hva hun sa,
for hun snakket tydelig nå.
Jeg lyttet nøye,
men kjente meg rådløs.

Så lød en stemme, utenfra.
Ikke vær så negativ,
tenk positivt, hørte jeg.
Det var hjelperen som messet
sitt evinnelige evangelium.
Helt gått ut på dato, spør du meg.
Og jeg merket at
hans kommanderende røst
prellet av på meg.
Nok av den slags løgner for meg.

Jeg vendte meg raskt mot henne igjen.
Nå kunne jeg kjenne i kroppen at
hennes smerte var i ferd med å bli min.

Hun og jeg,
litt på avstand fra hverandre,
sky begge to.
Stolte ikke helt på den andre,
ikke på oss selv heller.
Nølte begge to.
Sto der og liksom
tok inn den andre.

©gamle ugle

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i barndom, følelser og tanker, makt og avmakt. Bokmerk permalenken.

12 svar til hennes smerte

  1. Bente sier:

    Hm..fint. Og modig.
    Du lager situasjonen om til et maleri.
    Du og henne..Som skal bli en.

    God søndag.
    🙂

  2. Det er viktig å tillate hele seg å få plass. Å fortrenge en side resulterer ofte i angst eller annen faenskap, fordi en hele tiden går på akkord med seg selv.

    Fint beskrevet.:)

    Bjørn

    • gamle ugle sier:

      Takk Bjørn.
      Noen av oss fortrenger angsten også, og vet ikke om at den finnes, eller at det er noe der, som ikke får sin plass.
      Det kan sette seg i kroppen, som bærer alt, som smerter bl.a., og til slutt så går det bare ikke lenger.

      • Det med å fortrenge angsten kan jeg forstå. Jeg ble for noen år siden kjent med en som hadde det slik. Og da jeg sa at det h*n fortalte om sine egne opplevelser minnet om angst, så ble jeg møtt med en tydelig verbal forsvarsreaksjon. For ikke faen om det var snakk om angst der i gården. Noe det jo likevel var. Og i dag kan både h*n og jeg smile av det som skjedde. Selv om angsten er der fremdeles, finnes det nå når den er synlig muligheter til å lage seg strategier, slik at den blir håndterlig.:)

        Bjørn

        • gamle ugle sier:

          Jeg tror angst og depresjon også, for den del, er helt menneskelige reaksjonsmønstre, som «systemet» menneske reagerer med, når det er nødvendig. Hvem som helst kan oppleve det –
          Noen ganger blir det så overveldende at det blir kronisk og hemmende, det er sant.

          Og så er det angsten for angsten da. Ut fra det perspektivet kan jeg forstå forsvarsreaksjoner, som du nevner. Det kan også handle om at man ikke vet hva angst er, og ikke har mulighet for å sette ord på det. Av ulike årsaker.

  3. Gjenkjennelig og vakkert. Takk

  4. Bibbi sier:

    Gjenkjenner. Takk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s