om ta-seg-sammen-snakk

BARE PSYKISK
Jeg hører noen si ”det er bare psykisk”.
Og det er som om det strømmer fordommer ut
Det er ”bare”.
Altså ingenting å bry seg om?

Tenk om jeg sa ”det er bare fysisk”.
Pytt sann.
Det er ”bare” det, tenker jeg.
Bare for hvem? For mirakeldoktoren?
Fikses lett som bare det??

Jeg hører noen si ”det sitter i hue”.
I hue, spør jeg, ja selvfølgelig har vi alle et hue,
en hjerne, det er klart.
Det meste ”sitter” eller er forbundet med hue, er det ikke?
Sier jeg som ikke er medisiner, men dog.

Jeg sukker tungt.
Riktig tungt.
Og jeg tenker på meg selv, mitt livs utfordringer.
Og jeg sier til meg selv:
Du er fysisk og psykisk, og du har et hue.
Og det skal du være glad for ja,
uten hue hadde du ikke klart deg nei.
Men du har også en kropp og ikke minst følelser.

Følelser? Opplevelser? Hadde jeg glemt det?
Ja, du hjalp meg i hvert fall ikke å huske på det,
du som festet blikket mot hue mitt,
hvor du ville peile inn de ultranegative tankene mine.
Gud vet hva som var i veien med synet ditt,
du så tankespøkelser ved høylys dag.
Tenkte du bedrive tanketransplantasjon?

Ja, du brøt deg inn i kroppen også.
Men følelsene?
Nei, dem ville du ikke vite av.
Dessverre for meg.
For det var med dem jeg trengte hjelp.
Trengte noen som kunne tåle dem sammen med meg.
Bare tåle.

Bare psykisk, sitter i hue?
Jommen sa jeg tunnelsyn!

©gamle ugle

Tidligere publisert 08.01.12

______________________________________________________________

NEGATIV BOKTITTEL
“Det er ikke mer synd på deg
enn andre”,
er tittelen på en bok jeg ser
utstilt i bokhandelens vindu.
Det er som noen retter
en korrigerende pekefinger mot meg.

Jeg smetter inn i ironien og tenker:
Er ikke dette skrevet av en
positivitetsprofet?
Hvorfor er han så negativ,
allerede i tittelen?
Han bruker til og med ordet “ikke”,
fy for skam.

Og jeg formulerer umiddelbart en mot-tittel:
”Det er like mye synd på deg
som andre”,
tenkesier jeg til meg selv,
på mitt vanlige kjetterske vis.

For boktittelen irriterer meg grønn og gul.
Den er tullete, synes jeg, men allikevel farlig.
For den sprer seg som et smittsomt virus,
den negative tenkemåten der.
Og gud vet, eller vet ikke, hva vet jeg,
hvor mange ikkeoffer-ofre den skaper.

Så jeg gjentar ufortrødent til meg selv:
”Det er like mye synd på deg
som andre”
Selvfølgelig er det sånn det er,
jeg har endelig forstått det nå.

Og jeg vender meg innover
i meg selv.
Og trøster,
tar vare på,
tåler
og sier ja til
offeret i meg selv.

Det er mitt forsvar mot negative boktitler.

©gamle ugle

Tidligere publisert 18.04.12

______________________________________________________________

LUKKEMEKANISME
Ta-seg-sammen er
gamle kommandoer
som lukker det som
skulle vært åpent –

©gamle ugle

Tidligere publisert 27.03.13

______________________________________________________________

NEI NEI
Hvem er jeg
som opphøyer meg selv
til overdommer
og beskylder andre for
å grave seg ned
dyrke sine smerter
spille offerroller?

©gamle ugle

Tidligere publisert 28.07.13

______________________________________________________________

KNUTEORD
de kaller det
stressmestring og
det knyter seg
i meg når jeg
hører det dobbeltstrevsomme ordet

men jeg etterspør
knyte-opp-ord
pluss innrømmelser om
at det kan bli for mye
av både stress og mestringskrav
altfor mye

for det er som om
en slapp våt klut vris opp
hardt hardt
og tynes til det aller siste
og litt til
og enda litt til

©gamle ugle

Tidligere publisert 18.07.14

______________________________________________________________

OFFER, ROLLER, LIVET OG SÅNT
Dropp offerrollen,
du har et valg, leste jeg på nettet.
Jeg spurte, ut i lufta,
for de hørte meg jo ikke:
Hvilken rolle?
Si meg, tror de folk spiller teater?
Har de ikke oppdaget at
dette er real life?

For her lekes det ikke butikk.
Bedrives ikke skuespilleri,
folk agerer ikke livene sine, langt ifra.
Ikke engang reality-tv er dette.
Nei, vi er og er og er, vi mennesker.
Oss selv, mener jeg, på ordentlig.

Så klyp deg selv i armen,
kom ut av fiksjonen og
skaff deg erfaring, du der ute på nettet.
Dette er ekte liv, serru.

©gamle ugle

Tidligere publisert 23.11.14

______________________________________________________________

Legg igjen en kommentar