negativ boktittel

NEGATIV BOKTITTEL
«Det er ikke mer synd på deg
enn andre»,
er tittelen på en bok jeg ser
utstilt i bokhandelens vindu.
Det er som noen retter
en korrigerende pekefinger mot meg.

Jeg smetter inn i ironien og tenker:
Er ikke dette skrevet av en
positivitetsprofet?
Hvorfor er han så negativ,
allerede i tittelen?
Han bruker til og med ordet «ikke»,
fy for skam.

Og jeg formulerer umiddelbart en mot-tittel:
”Det er like mye synd på deg
som andre”,
tenkesier jeg til meg selv,
på mitt vanlige kjetterske vis.

For boktittelen irriterer meg grønn og gul.
Den er tullete, synes jeg, men allikevel farlig.
For den sprer seg som et smittsomt virus,
den negative tenkemåten der.
Og gud vet, eller vet ikke, hva vet jeg,
hvor mange ikkeoffer-ofre den skaper.

Så jeg gjentar ufortrødent til meg selv:
”Det er like mye synd på deg
som andre”
Selvfølgelig er det sånn det er,
jeg har endelig forstått det nå.

Og jeg vender meg innover
i meg selv.
Og trøster,
tar vare på,
tåler
og sier ja til
offeret i meg selv.

Det er mitt forsvar mot negative boktitler.

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, makt og avmakt. Bokmerk permalenken.

41 svar til negativ boktittel

  1. bibbi sier:

    Som deg GU, jeg ser også denne boken og tittelen lyse mot meg, og jeg liker din vri på denne tittelen.
    Ja til, det er like mye synd på deg som andre.

    • gamle ugle sier:

      Ja selvfølgelig, men for dem av oss som er oppdratt til at idealet er å nærmest utslette seg selv, klinger ikke slike titler godt. Og slett ikke når man endelig har tort å si fra om egne behov, og å kjenne på dem.
      Nei, nei, nei, dette er ikke rette veien, tror jeg.

  2. mormor sier:

    Om bare ikke alle skulle hjelpe,
    eller belære
    og om de bare kunne være
    og tåle å lytte.

  3. AveM sier:

    Jeg så
    den boken
    jeg kjøpte
    den ikke

    har lest
    forgjeves
    andre
    bøker
    av mannen

    Som han
    ser det
    er det lett

    hvis et
    menneske
    visste
    sannheten
    om livet
    så hadde
    livet

    ordnet
    seg
    for oss
    alle
    rett
    og slett

  4. AveM sier:

    Et tre

    Et tre er et tre når det vokser
    Når dets armer mot himmelen strekker seg
    Og det omhyller verden med farger

    Men et tre er også et tre når faller
    Når dets grener mot livet kaster seg
    Og utstråler intet men tomhet

    Et menneske er et menneske når det vokser
    Når det omhyller verden med farger
    Og det mot livet kaster seg

    Men et menneske er også et menneske når det faller
    Når det utstråler intet men tomhet
    Og dets armer mot himmelen strekker seg

  5. Bambi sier:

    Usj, for en tittel! Så lite empatisk! Så googler jeg og oppdager at det er Mr Hypokonder-guru himself! Han som svært mange i helsevesenet hyller. Sukkja, denne trenden som han representerer er fæl og destruktiv for svært mange! Jeg lager også en mottittel ved å sitere den syngende presten: «Jeg ser du har det vondt….»

    • gamle ugle sier:

      Ja, for meg virker denne tittelen selvmotsigende. Noe negativt skal virke på noe som er definert som negativt…
      Eidsvåg ja, det er en god mottittel.

  6. Bambi sier:

    Hmmmm… Funderer på hvem denne tittelen appellerer til? Hvilken målgruppe henvender denne forfatteren seg til?

    • gamle ugle sier:

      Jeg vet ikke, men det virker som noen tror at det finnes noen der ute, som sutrer og trenger få beskjed om å ta seg sammen. Liker ikke denne holdningen til mennesker, tenker at det må være andre måter å få folk i tale på, enn denne negative atferdsterapiaktige, som ikke er i min gate nei.

  7. Bambi sier:

    Personlig synes jeg ordlyden i boktittelen har en negativ tone! Jeg liker heller ikke slike holdninger! Hva om denne uttalelsen hadde vært den offisielle frasen man hadde sagt til 22 juli ofrene og pårørende? Tenker det hadde kommet mange protester…

    • gamle ugle sier:

      Nei, det er nettopp det, hvem er det forfatteren snakker til? Ofre for overgrep og krenkelser? Folk som ikke blir forstått av helsevesenet? Veldig bekvemt og i tiden å legge hele ansvaret på den enkelte. Til og med barn som blir mobbet får beskjed om å ta seg sammen, de må bære ansvaret selv. Jeg grøsser….

      Det kan hende at forlaget også har en finger med i spillet her, i forhold til salgbare titler, tenker jeg. Men allikevel…

      Det er også sånn at det er gjerne de som har hørt dette så altfor ofte, fra før, som rammes av denne korrigerende tonen.

      Nei, la oss snart slippe dette. Jeg merker litt hellig vrede i meg nå.

  8. Bambi sier:

    Ja, få det ut!!! Kjenner også vrede. Tror dessverre at slike holdninger er en trend i tiden. Tror ikke tittelen er misvisende for jeg vet at forfatterens budskap er : vi er, hver og en, vår egen lykkes smed. Har møtt altfor mange i helsevesenet som sverger til denne «hypokonder- guruen». Grrrrr…

    • gamle ugle sier:

      Jeg grrrr-er sammen med deg.
      Ser jeg dette litt i tidsperspektiv så er det som om pendelen har svingt ut i dette «din egen lykkes-smed» nå. Og da dukker atferdsterapien opp igjen, som jeg leste mye om da jeg var student på 70 og 80-tallet, og som jeg hadde håpet vi hadde minimalisert bruken av.

      Og uansett om vi alle må ta ansvar for oss selv, som voksne, så er det etter min mening ekstremt naivt å tro at vi har oversikt over og kan håndtere alt som skjer i oss og rundt oss. Både vi som mennesker og samfunnet og kulturen er altfor komplisert til det.

      Nei, disse verdiene deler jeg ikke. Nei.

  9. Bambi sier:

    JA! til ditt NEI.

  10. mormor sier:

    Adferdsterapien legger bare en ny maske og dukker opp, med jevne mellomrom.
    Helt siden den første hjelp deg selv.-boken kom.
    Siden verden blir mindre og mer uoversiktlig må man ha ansvarsdelingen klar. Din egen lykkes smed og selfmade (wo)man idèene skal virkeliggjøres i psykisk helse. Helst med veiledere som villeder.

    • gamle ugle sier:

      Jeg er enig, det dukker opp i ulike forkledninger dette. Det handler nok om noe grunnleggende, i forståelsen av menneske.
      Jeg har kjempet mine kamper mot atferdsterapi som fagmenneske, og orker lite av dette nå.

      Ellers er det underlig hvor mye av dette som bare godtas, uten kritiske innspill, som om det var sannheten. Men det er kanskje, som du sier, vår uoversiktlige verden, som gir grobunn for dette.

  11. ME sier:

    Som vanlig har du kloke refleksjoner.
    Jeg reagerer likt som deg på den tittelen.

    De som har et yrke og en utdannelse som skal lære opp andre til å lære fra seg, eller lære opp andre til å se, til å hente ut de «bortgjemte», iboende kreftene/styrken i hvert enkelt menneske, kommer ikke langt med IKKE ord. Det er bannlyst. Du skal føre de fremover, bygge de opp, løfte de opp, gi de en indre styrke og selvtillitt. Aldri nei og ikke ord…

    Hva gjør egentlig den tittelen med deg?
    «Det er ikke mer synd på deg enn andre»

    Neivel da, så er det vel ikke det. Nei, unnskyld at jeg er til. Neida, det er ikke så farlig med meg. Alle andre er mye viktigere enn meg.

    Eller, JO, det er mer synd på meg enn andre. Jeg har lov til å ha det litt vondt nå, jeg har lov til å synes synd på meg selv.

    Hypokonderen som var så opptatt av at ingen trodde på at han var syk, at når han til slutt døde av sykdom, stod det på gravsteinen;
    “Tror dere meg nå?”

    • gamle ugle sier:

      Ja, og jeg tenker at det bærer preg av å stå utenfor mennesker og kunne vite hva de trenger og hva som rører seg i dem. Og selvfølgelig også deres fysiske plager. Og for den slags skyld, mennesker med psykiske plager tror jeg heller ikke har særlig godt av å bli møtt med dette.
      Jeg er redd for langtidsvirkninger av dette, helsemessig

  12. ME sier:

    Helt enig med deg. Det er noe i trenden dette her. Jeg som er litt eldre har sett hvordan denne trenden gradvis har sneket seg inn i samfunnet vårt, alle steder. Coache meg hit og coache meg dit. Alle og alt skal være så effektivt. Det som skjer er at fler og fler ramler av/ut. Hvorfor?

    • gamle ugle sier:

      Denne trenden handler om mye tror jeg. Om effektivitet, økonomi, biologi. Og det kan beskrives som et fokus på det ytre, det vi ser, fasader eller overflater. Kanskje en slags tingliggjøring?
      Hvorfor mange ramler ut? Komplisert spørsmål, kan bare synse og tenke litt høyt. Tror vel at vi er mennesker, med menneskelige behov, grunnleggende, som ikke endrer seg så mye over tid. Jeg tenker på trygghet, tilknytning, mening osv. Når disse blir ignorert, eller vi blir fremmedgjort i forhold til oss selv, ja da blir det trøbbel.
      Vi trenger vel balanse, gjør vi ikke?

  13. Bambi sier:

    … og tenk på alle de menneskene med diffuse lidelser, med sorg, med angst – med sine unike og individuelle historier, sine levde eller ulevde liv – også skal de (eller vi) bli møtt med en slik generaliserende holdning? Jeg synes dette utsagnet reflekterer et menneskesyn som har fravær av varme, forståelse og medmenneskelighet. Derimot skinner selvgodheta og arrogansen gjennom. Jeg har ennå til gode å ha snakket med, eller lest om pasienter som mener det er fint å bli møtt med slike holdninger… Derimot har jeg møtt «hjelpere» i helsevesenet som skryter hemningsløst av denne mannen og hans metoder… Kan virke som om de metodene har større appell til hjelperne enn til de som er hjelpetrengende. Bare det får meg tuil å grøsse….

    • gamle ugle sier:

      Jeg kan bare slutte meg til dine ord. Dette menneskesynet vil jeg argumentere i mot, alt jeg kan.
      Hjelpere har kanskje behov for tilsynelatende effekter, quickfixeri, jeg vet ikke?
      Det jeg vet er at mange føler seg krenket av dette, og i tillegg blir stemplet med «vondt i viljen», terapiresistent eller lat. Finner ikke ord.

  14. Bambi sier:

    Det er så altfor lett å gi individet skylda for at han eller hun er havnet i uføret. Og det krever langt mindre av hjelperen, rent menneskelig sett. Hva blir vi for oss selv og for andre, hvis vi ikke kan være likeverdige mennesker med integritet både som hjelpetrengende og som hjelpere? Vi kan jo gå veien sammen og korrigere hverandre? Er hjelpere orakler? nesten sånn at vi får en instrumentell/teknisk funksjon/ verdi for oss selv og hverandre også? En skremmende spiral å bli fanget i… Men vi er ikke roboter, vi er jo mennesker!!!

  15. Bambi sier:

    Jo, men selv med systemkrav så velger man selv hvordan man møter sin neste. Jeg ser stadig mennesker som er begrenset av systemer. Allikevel ser veldig ulik praksis på hvordan de velger å forholde seg til sine medmennesker… (i mitt tilfelle – meg) Nå snakker jeg om de hjelperne jeg har møtt på min vei. Noen har vist vilje til å vokse sammen med meg … Vist evne til å lytte. Vist vilje til å sondere hvilke behov jeg har tatt i utgangspunkt i det. Andre har vært av verste sort vedr forhåndsdømming og påberobe seg alle svar. Så selv om folk er aldri så profesjonelle, så skinner menneskesynet og grunnleggende verdier og holdninger igjennom (dessverre) …

    • gamle ugle sier:

      Jeg er enig i dette, menneske betyr mest. Men systemene kunne lagt til rette for litt mer menneskelighet. Og utdanningssystemene kunne vektlagt det mer. Mye mer. for hjelperutdanningene.

  16. Bambi sier:

    Godt sagt
    helt klart
    smart
    om
    de
    kunne
    vektlagt
    tilrettelagt
    med
    ringeakt
    for
    mennesket
    er
    sart
    dyrebart

    god natt!

  17. Bambi sier:

    i etterkant fikk jeg lyst å smette inn
    «kontakt» …

    Det er som om verden begynner å rime
    når jeg her her inne

    God natt, god natt
    kloke nattugle
    venter på å bli natte-matt …

  18. Athene sier:

    Takk, Gamle Ugle! Jeg var en gang på et heldagsseminar med denne mannen i regi av jobb. Det var helt grusomt! 😦 Men det bidro til dette innlegget: http://psykologiogsamfunn2.blogspot.no/2015/04/respektlshet-som-teknikk.html

    • gamle ugle sier:

      Jeg har ikke møtt mannen jeg, bare lest om han. Og hørt mange lovprise han.
      Men for meg skurrer premissene. Hva slags menneskesyn hviler dette på?
      Ønsker meg en stor debatt i media om verdier.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s