OFFER, ROLLER, LIVET OG SÅNT
Dropp offerrollen,
du har et valg, leste jeg på nettet.
Jeg spurte, ut i lufta,
for de hørte meg jo ikke:
Hvilken rolle?
Si meg, tror de folk spiller teater?
Har de ikke oppdaget at
dette er real life?
For her lekes det ikke butikk.
Bedrives ikke skuespilleri,
folk agerer ikke livene sine, langt ifra.
Ikke engang reality-tv er dette.
Nei, vi er og er og er, vi mennesker.
Oss selv, mener jeg, på ordentlig.
Så klyp deg selv i armen,
kom ut av fiksjonen og
skaff deg erfaring, du der ute på nettet.
Dette er ekte liv, serru.
©gamle ugle
gamle ugle 
Så mye overfladisk prat, av folk som ikke har erfart og vet, det er rett og slett fryktlig irriterende, sårende og krenkende.
Ja. Ubetenksomt. Og det kommer både fra folk «flest» og de med makt og myndighet, dessverre.
Skrevet for et par år siden dette diktet. Men det dukker fremdeles opp, dette offerrollepratet, så det ble aktuelt igjen.
Jeg har også tenkt mye på dette med offerrolle, og er ikke det egentlig en rolle man tildeles av andre? Av andre som ikke vet. Og jo, det er helt sikkert de som graver seg ned i selvmedlidenhet og grums, men så hjelp de opp i steden da.
Ja, jeg tror som deg, offerrolle er noe som tildeles en av andre. Og gjerne ut fra en gruppetenkning, basert på overgeneraliseringer, vil jeg si.
Jeg ville være veldig forsiktig med å anta noe om folks ev. nedgravinger, merker jeg. Hva vet jeg om en annen persons liv?
Så kan en heller spørre om det er noe en kan hjelpe med, tenker jeg. Og kanskje også bidra med litt romslighet ift å tåle ubehag. Tror jeg.
Jeg er helt enig.
I tillegg reagerer jeg nok på hvordan rolletenkningen brukes.
Jeg tenker at det er litt «moderne» eller ligger i tiden å fordele ansvar å si at man gjør seg selv til et offer…du må da ikke gjøre deg selv til et offer, gjøre deg så liten, men jeg tror ikke det er så enkelt. Et barn som føler seg mobbet eller ertet, som forsøker å gjøre noe med det, men som ikke kommer seg ut av «rollen» styrer jo ikke alt dette alene. Det er så mye som spiller inn. Det er så mye som påvirker hverandre, så mange usynlige føringer, så mange impulser og klanger som skal klinge sammen, harmonisere og skape en samklang.
Ja, det er mye vi ikke styrer. Og jeg er ikke helt med på at rollesnakk er til gavn i denne sammenheng.
Trenger andre tilnærminger til dette, tror jeg.