Flere dikt om å være nær seg selv finnes her: om trøst
______________________________________________________________
IKKE FORLATE SEG SELV
for henne gjelder det å
ikke forlate seg selv
men å holde seg sammen med seg selv
hele tiden
noe som betyr å oppholde seg
i fortid og nåtid samtidig
hun må si nei til deg
som ber henne skynde seg
eller gjøre det på din måte
nei sier hun – det går ikke
for hun må holde seg
sammen med seg selv nå
hun ble forlatt for lenge siden
av andre
av seg selv
hun velger seg selv nå
prøver å gi seg selv
tonnevis av trygghet
fylle opp til randen med egennærvær
henne selv sammen med seg selv
det er førsteprioritet
alt annet må vente
©gamle ugle
Tidligere publisert 19.06.12
______________________________________________________________
MEN HUN STÅR HER
hun kunne gått
fra redselen
fra sinnet
forlatt den store utryggheten
hun kunne gått
fra seg selv
igjen –
men hun står her
sammen med seg selv
hun står her –
denne gangen
står hun her
©gamle ugle
Tidligere publisert 26.07.12
______________________________________________________________
IKKE GÅ
Ikke gå, sier hun, og er ikke lavmælt lenger.
Lang derifra.
Hun sier det med fast stemme,
og ser rett på meg,
med sitt sterke blikk.
Ikke gå, sier hun, hver gang
jeg prøver å flytte litt på meg.
For hun tror jeg vil fjerne meg fra henne.
Og kanskje har hun rett.
Ikke gå, sier hun, igjen og igjen,
det er ikke til å misforstå.
Hun vil jeg skal være hos henne.
Hun låser meg fast,
sammen med seg.
Samtidig vet jeg at dette «ikke gå» betyr noe mer.
Det er noe hun vil,
jeg vet bare ikke hva.
Jeg har tilbudt henne
å bli med meg,
være sammen med meg,
så langt det er mulig.
Om nødvendig
holde seg litt i bakgrunnen,
unngå de verste støytene, der ute.
Men hun svarer fortsatt det samme:
Ikke gå.
Vær her.
Ikke krev at jeg tilpasser meg deg.
Denne gangen trenger jeg
at du tilpasser deg meg.
Og forsøk ikke å dra meg opp til deg,
når jeg trenger at
du firer deg ned til meg.
Og hun sier igjen, klart og tydelig:
Ikke gå,
når jeg endelig ber deg bli.
Ikke gå
fra meg.
Vær her.
©gamle ugle
Tidligere publisert 31.05.13
______________________________________________________________
TILLITENS ROM
tillitens rom
utvides
slipper seg
dypere inn
i seg selv
©gamle ugle
Tidligere publisert 01.08.13
______________________________________________________________
SELV-TILLIT
Å sveve lett og fritt
med seg selv som underlag
og egen tyngdekraft som trygghet
©gamle ugle
Tidligere publisert 22.10.13
______________________________________________________________
INNSIKT
Den nødvendige smerten
ved å være nær
seg selv
©gamle ugle
Tidligere publisert 13.04.15
______________________________________________________________
LEGGE BAK SEG
Du må legge det
bak deg, sier de, til henne.
Men hun undrer; hva er dette det
som de mener jeg skal legge bak meg?
Meg selv?
Nei, det går ikke,
det er umulig det.
Det som er henne selv,
er ikke til å legge bak seg eller fra seg.
Hun har forsøkt før, å forlate seg selv,
lyktes alt for godt med det.
Og det ble som å pakke det godt inn, for så å
plassere det i den aller innerste kroppskroken.
Eller som å innta en permanent dytte-vekk-posisjon.
Noe som førte til at det klistret seg fast på henne,
og bare ble mer og mer insisterende,
jo mer det ble forsøkt skjøvet bort.
Men hun ble en mester til å ikke merke –
Nei, hun må ha det som er henne selv, med seg.
Holde seg tett inntil seg selv.
Smelte sammen med seg selv.
Og slett ikke legge bak seg,
det som er henne selv.
©gamle ugle
Tidligere publisert 29.04.15
_____________________________________________________
FORBI ORDENE
ordene er passert
det som gjenstår er
følelsen av at
noe holder seg fast
i seg selv
©gamle ugle
Tidligere publisert 06.08.15
_________________________________________________________________
gamle ugle 