legge bak seg

LEGGE BAK SEG
Du må legge det
bak deg, sier de, til henne.

Men hun undrer; hva er dette det
som de mener jeg skal legge bak meg?
Meg selv?

Nei, det går ikke,
det er umulig det.
Det som er henne selv,
er ikke til å legge bak seg eller fra seg.
Hun har forsøkt før, å forlate seg selv,
lyktes alt for godt med det.

Og det ble som å pakke det godt inn, for så å
plassere det i den aller innerste kroppskroken.
Eller som å innta en permanent dytte-vekk-posisjon.
Noe som førte til at det klistret seg fast på henne,
og bare ble mer og mer insisterende,
jo mer det ble forsøkt skjøvet bort.

Men hun ble en mester til å ikke merke –

Nei, hun må ha det som er henne selv, med seg.
Holde seg tett inntil seg selv.
Smelte sammen med seg selv.

Og slett ikke legge bak seg,
det som er henne selv.

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i identitet. Bokmerk permalenken.

5 svar til legge bak seg

  1. Mormor sier:

    Legge bak seg? En del av seg selv.
    Legg bak seg, erfaringene som har gjort meg til meg selv.
    Smertefull og kroppsnære, men kan bare tas med videre.

  2. ivaanor sier:

    Fin beskriveløse. Før jeg kunne begynne å gå den langsomme veien inn til meg selv, måtte jeg snu ryggen til gode råd og gå i motsatt retning.

    • gamle ugle sier:

      Ja det er nettopp det.
      Dette diktet er skrevet for en tid siden, et ordskifte på twitter fikk meg til å tenke på det.
      Opplever dette som en pågående prosess. Gode råd flommer det over av, kan være ganske forstyrrende. Godt for egen del å by på innvendinger.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s