VIL VILL!
Jeg vil gå meg vill.
Jeg vil!
Ikke forvent det veloppdragne, av meg.
For jeg vil vill, sier jeg
som er viljesterk.
Nei, jeg velger ikke
dine velholdte veier,
vil ikke ta snarveien
til ditt utvalgte sted.
Nei sier jeg vrangvillig,
jeg vil ikke dit du har vedtatt,
ikke uten videre.
Jeg vil vandre i villmarken,
sier jeg jo.
Jeg vil gå vill.
Vent, sier jeg som vil være viltvoksende.
Vent til jeg varsler deg,
ber deg om veiledning.
Til jeg vennlig sier fra,
at jeg vil ut av villskapen.
Og da sier jeg:
Vis meg veien akkurat dit
jeg sier jeg vil.
For jeg velger bort mitt vellykkede,
vil trosse uventede vanskeligheter,
vikle meg inn og ut av virvar,
bli vettskremt i et
villnis av valgmuligheter.
Og hvem vet, kanskje venter det meg
noe vakkert og velklingende, i det ville?
Derfor vil jeg gå meg vill.
Vil, vil, vill.
Våger du, veileder?
Våger du la meg
vandre som jeg vil?
Ja, vil du la meg
gå meg vill?
Hvis det er det jeg vil?
Vil du?
©gamle ugle
Tidligere publisert 20.01.12
________________________________________________________________
to dikt om autoritet
OG SÅ…
og så kom endelig dagen da
autoritetene sto for fall
det var som om
det ble lettere å puste
©gamle ugle
AUTORITET
Filosoferer lett på mitt sedvanlige vis,
over ordet autoritet.
Auto –ritet.
Selv – skrevet, ikke sant?
Men hvem er selvskrevet, og til hva?
Naturlig autoritet, sies det at noen har.
Naturlig selvskrevet.
Hm, undrer jeg, hvordan merker man det?
Prøver igjen, deler ordet på ny måte:
Au-to-ri-tet.
Blir noe helt annet det.
Tolker prøvende: Det gjør vondt – au –
når to (stykker) ri(r) i tet?
Blir bare bråk med to sjefer, tenker jeg.
Dyp sannhet, det.
En sjef holder,
i massevis, for meg.
Egentlig, tenker jeg,
trives jeg best med
å være sjef i eget liv, jeg.
For å si det som det er.
©gamle ugle
Tidligere publisert 01.05.12
_______________________________________________________________
ASKELADDMÅTEN
Hun er som Askeladden hun.
Vandrer omkring,
snart her, snart der,
og tar med seg videre
et og annet hun finner på sin vei.
Eller som hun blir tilbudt av
en av de mange hun møter.
Vet ikke alltid hvorfor
hun putter nettopp
det ene eller det andre
i sekken sin, til senere bruk.
Finner nok ut hva og når
og hvordan, i sin tid.
Og kanskje forkaster hun
noe av det underveis?
Andre ting ligger bare i sekken hennes,
uten mål og mening, tror du kanskje.
Lenge, lenge.
Før det en dag kan komme til nytte,
ja vise seg å bli uunnværlig.
Kan ikke vite det på forhånd.
For hun er som Askeladden hun,
vil skape livet sitt selv.
Bare fortell meg hva du fører,
sier hun, til de hun møter.
Så velger hun selv hva hun tar
med seg videre, i sekken sin.
Og om og når og hvordan hun bruker det.
Sånn er det.
Hun gjør det hun gjør
når hun gjør det.
Hun tenker det hun tenker
når hun tenker det.
Hun skaper sitt eget liv hun.
Kanskje noe av det hun fikk av deg
kommer til nytte?
Eller kanskje ikke?
Det er opp til henne det.
Så bare glem å kontrollere henne,
det kan du ikke.
Hun slår et slag for Askeladdmåten.
Og for den rette sorten hjelpere.
©gamle ugle
Tidligere publisert 20.09.12
________________________________________________________________
MITT NAV
1.
jeg er mitt eget nav
hjelper meg selv jeg
følger opp og har dialogmøter
med meg selv
kontrollerer og rapporterer
til meg selv
vurderer kontinuerlig
min egen aktivitetsevne
inkluderer meg selv
i meg selv
jeg er mitt eget
kompetente nav
2.
jeg er mitt eget nav
hjelper meg selv jeg
jeg er sentrum i mitt liv
i meg selv
styrer meg selv jeg
ut fra meg selv
jeg er mitt eget
velfungerende nav
©gamle ugle
Tidligere publisert 09.01.13
________________________________________________________________
PRIVAT FASIT
holder kortene
tett inntil seg
skjuler for deg
sin private fasit
egne svar på
egne spørsmål
har sin fasit
gjemt inni seg
skjult for deg
©gamle ugle
Tidligere publisert 06.03.13
________________________________________________________________
HYLLEMETRE MED RÅD
Jeg eier hyllemetre med råd
gitt meg i årenes løp.
Noen råd tok jeg høflig imot og
plasserte innerst i hylla, på ubestemt tid.
Andre råd ble smuglet inn av rådgiveren selv,
ante ikke at de var der jeg, før de ramla ut
av den stadig stinnere hylla.
Og det var råd som ble kastet etter meg.
De gikk oftest tapt, noen ble knust,
og jeg kostet kjapt restene av dem,
ut av mitt hus; sjusj, vekk med seg.
Om jeg bruker hyllerådene til noe som helst?
Ja og nei og nei og ja.
Det hender jeg blar luftig i dem,
hopper over en side eller hundre.
Stanser ved et eller to, grunner litt.
Andre ganger leter jeg lenge etter
råd jeg tror er brukbare,
finner dem og jubler JA!
Eller jeg sporer rådet raskt,
men skjønner umiddelbart at det
funker ikke i det hele tatt, det der.
Hylla med råd ser ut til å vokse,
samtidig som den virker mindre.
Det er nok fordi andre hyller,
spekket med mening,
ekspanderer voldsomt.
Av og til tenker jeg på å vedta inntaksstopp for råd
jeg har allerede fått så fryktelig mange.
Eller noen gamle råd må
ut
for at noen nye kan komme
inn.
Men hvem skal i så fall ut, er mitt spørsmål.
Jeg har mistet oversikten over hyllas innhold,
lar den støve ned, nyser litt,
mens jeg spør meg selv: Skal du ikke tørke støv?
Nei vel.
Men du husker vel at gode råd,
de er dyre de,
sier jeg så, fremdeles henvendt til meg selv.
Har jeg betalt for rådene?
Det kan jeg ikke huske,
tror de fleste er påtvungne.
Som sagt ble noen av dem slengt etter meg.
Eller det ble reklamert intenst og jeg fikk
gratisråd som vareprøve;
råd jeg aldri hadde bedt om.
Men nå står de der og sløves, rådene i hylla mi.
Eller er de på modning?
Øker de sin verdi ettersom tida går?
Jeg vet ikke.
Kan hende skal de bare være der de er,
i hylla som jeg sjelden oppsøker.
For jeg har det for travelt med å leve mitt liv
til å oppholde meg særlig mye ved hylla for andres
velbrukte
pent brukte
kan hende utbrukte
råd
Som kanskje funket, eller kanskje ikke,
for rådgiverne, en gang et helt annet sted.
Eller rådene er rett og slett ubrukte, overflødige og
på vandring i verden.
Og dumpet tilfeldig inn i hylla mi,
som vokste med en centimeter eller to,
ved de ferske uprøvde rådene.
Oppsummerer jeg før jeg
kaster et blikk på vidunderhylla.
Forlater så alle mine gitte og delvis mottatte råd,
og beveger meg ut i hverdagen min.
Take it or leave it
sier jeg til meg selv.
©gamle ugle
Tidligere publisert 31.08.13
________________________________________________________________
gamle ugle 