DE TAPRE
Hvem er de tapre, spør jeg?
Er det de som biter tennene sammen
og aldri klager?
Jeg leser i avisen,
om mennesker som
aldri er for syke til å jobbe.
Som står på tross cellegiftkurer,
eller bestiger fjelltopper
med proteser og leddgikt.
Men er det de tapre?
Eller er det dem som
ligger flate i årevis, kraftløse,
og som må tåle beskyldninger
om giddasløshet,
anklager om sutring og snylting?
Som tvinges til å underkaste seg for trygd,
og dertil utsettes for allmenn forakt?
Er det de egentlige tapre?
Er de tapre de som
aldri kjenner på
følelser av utilstrekkelighet
eller tillater sorg,
sinne og redsel stige fram?
Og som ikke en dag føler seg syke,
psyke eller rett og slett
utslitte?
Eller er det tvert om?
At de tapreste er de ærligste.
De som går mot
den allmenne tapperhetsforestillingen.
De som tør være menneskelige
altså sårbare,
ja til og med krenkede?
Er de taprest av de tapre?
Jeg bare spør.
©gamle ugle
Tidligere publisert 28.03.12
________________________________________________________________
Å OVERLEVE ENDRINGER
En ting er sikkert, sier de,
endringer vil komme,
i stadig raskere tempo.
Og jeg tenker at jeg vil
sette meg ned, på et stille sted.
Ikke lenger tvinge meg selv til å stå oppreist,
i endringsvirvaret.
Eller hvis jeg må ut på storhavet,
plassere meg selv på en robust flåte.
Holde meg helt i ro,
mens endringsstormene raser som verst.
Være som en flytende klippe.
Ute på det åpne slettelandet,
truet av endringsepidemier,
vil jeg legge meg rett ned.
Og vente.
For jeg kan ikke selv endres
så raskt, og så til de grader.
Og jeg kan ikke stoppe
galopperende endringsregimer.
Kan du?
Da stopper jeg heller meg selv,
så godt det lar seg gjøre.
Endringsverden får suse videre.
Jeg for min del hviler til lands
og til vanns
og kanskje i lufta med.
Mens jeg langsomt endres,
på min måte, i eget tempo –
©gamle ugle
Tidligere publisert 07.01.13
________________________________________________________________
TA-SEG-SAMMEN-REST
Hun skulle gitt seg over –
Sluppet den siste mestringskrampa –
Latt fortvilelsen flomme –
Men –
det er alltid en liten
ta-seg-sammen-rest igjen
©gamle ugle
Tidligere publisert 20.01.13
________________________________________________________________
UMULIGE STEDER
Det finnes steder hvor det er
umulig å være
med hele seg
Noen av disse stedene er det
umulig å forlate
Da gjelder det å gjøre seg selv
så umerkelig som mulig
Og vente på at
tida skal gå
For alt tar vel
slutt engang
Eller?
©gamle ugle
Tidligere publisert 11.10.13
________________________________________________________________
KRAFTANSTRENGELSE
Hver dag
tok hun seg sammen
Tok seg sammen og
sto opp
Tok seg sammen og
gikk ut
Tok seg sammen og
sa jada
Tok seg sammen
sammen
.amme.
..mm..
……
Det tok aldri slutt og
hun tar seg sammen
den dag i dag
©gamle ugle
Tidligere publisert 30.05.14
______________________________________________________________
OVERMESTRINGSTAK
som stopper
kroppen
som fryser
følelsen
som hindrer
flyt
men som
mestrer mestrer mestrer
©gamle ugle
Tidligere publisert 08.08.14
______________________________________________________________
gamle ugle 