om mestringsutmattelse

LØSNINGSORIENTERT
Hun fant alltid løsninger,
måter å holde ut på.
Oftest gjemte hun seg,
om nødvendig inni seg selv.

Andre ganger flyttet hun
fokuset mot andre.
Hun var en hjelper,
allerede som barn var hun det.

For det gjaldt å finne løsninger
der og da.
Akseptere at hun ikke kom seg unna.
At det ikke fantes muligheter
til virkelig flukt, kun indre eksil.

Og hun løste problemet
der og da,
hun gjorde det.
For hun har alltid vært
løsningsorientert.
Kanskje i meste laget?

Så hvorfor maser de om dette nå?
Hun forstår ikke.
Hun som alltid har løst alt,
innenfor de trangeste rammer?

Hun kunne tenkt seg å sette foten ned.
Kraftig ned.
Og si nei til jakten på løsninger,
for det funker ikke lenger.
Hun blir bare mer utmattet.

Og kanskje er det en jakt på
noe som slett ikke finnes?
Eller er løsningen at
det er ikke noen løsning?

Tåler de det der ute?
Gjør de det, undrer hun.

©gamle ugle

Tidligere publisert 16.08.12

________________________________________________________________

BEKJENNELSE
Hun erkjenner at hun er
en som ikke duger,
en som ikke når opp til standarden.
At hun er langsom og ineffektiv.

Hun har mest lyst til å
sette seg rett ned
og gråte.
Men det kan hun ikke.

Og det er ikke lov heller.
Da kommer aktivitetspolitiet og tar henne.
Det er ikke lov å være passiv-aktiv.
Det gjelder å følge
aktiv-aktiv-påleggene.

Men hun erkjenner sin store synd;
at hun ikke har mer endringskompetanse igjen.
Ja, hun hadde ganske mye av den sorten,
men nå er den oppbrukt.
Hun erkjenner at meningen forsvant
et sted på veien, og at hun rett og slett
er et helt annet sted nå.

Og det er hennes feil, siden hun begynte å
lytte nøye til seg selv, i stedet for
å lytte flittig, til dere der ute.
Til dere som vet, som eier fasiten,
den store opphøyde vedtatte
sannheten om det meste.
Om henne og hennes også.

Det er hennes feil at
hun er seg selv, at hun er
født og oppvokst,
som seg selv.

Helt og fullt hennes egen feil at
det ikke var tillatt å merke seg selv
som offer, den gangen for lenge siden.
At det var skammelig og kul umulig.
Og hennes feil at hun derfor mestret seg
nesten lukt inn i vellykkethetshimmelen.

Hennes feil at hun ikke forsto,
ikke til fulle gjennomskuet seg selv,
som barn, eller underveis i voksenliv.
At hun ikke var i stand til å ta ansvar for å
quickstoppe seg selv på akkurat riktig tidspunkt.

Hennes feil at hun ikke sto opp mot
press og stress i samfunnet.
At hun drev seg selv for langt.

Så hun er kommet til
erkjennelsen av at
ALT ER HENNES EGEN FEIL.

Ja, for det var vel det dere ville høre?

Så hva nå, spør dere kanskje.
Hun kan bare svare:
Sånn er det.
Hun bor i seg selv,
i den kroppen hun alltid har levd i.
That’s it.

Har dere tenkt å støte henne
ut i det ytterste mørke?
For dere skal vite; hun kan ikke repareres.
Det er umulig, for hun er
for viljesterk, for redd,
for krenket, for selvstyrt,
og for følsom.
For alt –

Så hva har dere tenkt
å gjøre?
La henne være i fred eller?

©gamle ugle

Tidligere publisert 03.12.12

________________________________________________________________

MESTRINGSMAS
Hvis jeg bare kunne
slippe å mestre
så mye og så ofte
Det hadde vært bra
Kan jeg det? Spør hun

Men de svarer:
Mestring er så viktig

Men jeg orker ikke mer mestring
La meg få slippe
sier hun

Nei sier de
Alle må mestre
Det er et krav

Sukk sukk høres fra henne
(pluss en god porsjon stillhet)
Så spør hun :
Men kan jeg i det minste få velge
hva jeg vil mestre?

Nja njei… kommer det
nølende fra dem før de
strammer seg opp og sier:
Har du et forslag skal vi
selvfølgelig vurdere om det
holder standarden for
helsebringende mestring
For det må det
understreker de

Hun har svaret sitt klart
for hun har lenge visst
hva hun trengte.
Sier: Jeg vil helst
mestre å ikke mestre
Er det godkjent
som mestring?

(stillhet)

©gamle ugle

Tidligere publisert 22.01.14

________________________________________________________________

MESTRINGENS MYSTERIUM
Jeg leser at
helsenorgesjefen sier
at mestring ikke kan
doseres og gis etter behov
men må læres

Av hvem
og hvordan og hvor og når
læres mestring
spør jeg

Og tenker at svaret er
livet selv
Livslang læring
gjennom erfaring
Noe som forutsetter
tid tid tid
Samt mengder med tillit

Og ikke minst
selvstyring
eller
motsatsen til avmakt
om du vil

For mestring på kommando
eller som krav
er kontraindisert

Ikke sant, helsenorgesjef?

©gamle ugle

Tidligere publisert 29.01.14

______________________________________________________________

AVMESTRING
Hun bedriver for tiden
utstrakt avmestring

Sier: «nei ikke mer av det»
eller
«ja akkurat så mislykket – sånn er det»
og
«trenger ikke gjøre dette»
pluss annet selvanerkjennende snakk
dagen lang

Sier det først og fremst til seg selv
men også til en og annen
som passerer henne i hverdagen

Og hun forsøker parere
de strevsomme ordene om mestring
Enten de sies av
velmenende mennesker nær henne
eller slår inn fra det ukjente

Ja til og med når
helsenorges øverste sjef sier at
helse er mestring mestring mestring
av nær sagt det utroligste
i en fra før av krevende verden
så svarer hun med et positivt nei
for egen del

Og fortsetter avmestringen
enda så slitsomt det er
å leve i motvind
For avmestring er nedbygging av
helseskadelige murer
Og repeterende mestring er opprettholdelse
eller til og med forsterkning av
kroppens stramme barrierer

Å jada hun vet
det går an å si at
det ligger mestring i
ikkemestringen også

Men det er neppe det de mener
de som snakker mest om mestring
De mener nok mestremestring
tror hun som er
mer opptatt av indre styring
enn av
utenfrastyrt mestring
Den overgeneraliserte troen på
krav krav krav
med tilhørende mestringsrespons
deles ikke av henne

Så i selvanerkjennelsen navn;
nei og nei og nei igjen!
Nå gjelder det å avmønstre fra
gamle mestringsskuter og
i stedet søke mening

For i mening ligger helse
det er hun overbevist om
Og tenker at det må noen
minne helsesjefene på
Øverstesjefen inkludert

©gamle ugle

Tidligere publisert 08.05.14

______________________________________________________________

å ligge nede er ikke pinlig

Hun kan ha blitt slått over ende
brått og ubarmhjertig
av et eller annet som kom i hennes vei

Eller hun kan ha segnet om
langsomt langsomt
etter å ha gjort alt hun kunne for å
unngå å havne i liggende stilling
Ja det er utrolig hvor lenge hun kan ha strevd med å
holde seg oppreist
Men så klarte ikke kroppen hennes mer
Nei den gjorde ikke det

Så nå ligger hun nede
mens resten av verden virker
temmelig oppreiste
og lever sitt liv
høyt der oppe et sted

Og hun ligger nede og
tenker at
hun må opp
opp
Det er pinlig å ligge nede
Hun må reise seg med en gang
må reise seg opp
Tenker hun det?

Eller er det noen andre som
sier de ordene til henne
Som ber henne skynde seg
fordi hun ligger i veien for dem
Vi snubler i deg
Du forsinker oss
sier de kanskje til henne
Og dessuten vil du vel helst
være som oss
en av oss
Vil du ikke
spør noen

Men kan hun?
Kan hun reise seg
fort som fanden
eller
er det umulig med
de kreftene hun har
igjen?

Krefter som hun bruker til å kjenne etter
om hun er hel og
om kroppen hennes kan bevege seg
litt
bare en liten bevegelse
Og om stillingen hun ligger i
er ok
Om hun har kontakt med underlaget
og merker kroppen sin
seg selv

Og kanskje tar det tid
å finne ut av alt dette og
da kan det nok hende hun ligger
litt i veien for resten av verden
hun skjønner det

Så hun ber om at noen
hjelper henne
om nødvendig løfter henne
til et trygt sted
et godt sted
Men gjør det forsiktig
ber hun
vær så snill

Løft henne varsomt
til et sted hvor det ikke er
så mye
så mange
som forstyrrer

Som for eksempel alle de travle
de høyreiste
De som synes det er pinlig å
ikke reise seg lynraskt opp
Og som synes det er merkelig at
hun ikke kan være akkurat som dem
De sier ofte at det er
viljen og bare den
det kommer an
på

Men hun vet bedre og de
forstyrrer henne med sitt
prat om vilje
sin vilje
Som om vilje er
å ville det de mener er rett
for seg
Som om deres vilje gjaldt for alle
for henne også
Jo de forstyrrer
de gjør det

Men hun må innrømme at
å ligge nede og
å se verden nedenfra
aldri var ønskedrømmen hennes
Men når det ble sånn
ja så ble det sånn
Og nå sier hun til dem som passerer at
de gjerne kan sette seg stille
ned ved siden av henne
om de vil det da

Og så kan hun fortelle dem at
verden fortoner seg litt annerledes fra denne vinkelen
og at hun merker det i hele kroppen
Verden er skremmende sier hun
Helt ærlig må hun si det
Føler seg veldig liten her nede
bitteliten
forsvarsløs
prisgitt et eller annet…

Men det er allikevel nødvendig
å ligge nede når
kroppen trenger det
Det er da opplagt?

Og det gjelder å ta tiden
til hjelp sier
de som er kloke
Å reise seg kan være en komplisert affære
for noen av oss
som ligger nede

Men pinlig er det ikke
å ligge nede
ikke pinlig
Noen ganger
helt nødvendig
Men langt fra pinlig

©gamle ugle

Tidligere publisert 20.01.15