Flere dikt om hjelperrelasjoner finnes her: om «skjema»hjelp om ønsket hjelp om hjelp som skader om hjelpende hjelp om nytteløs hjelp om utrygge hjelpere
________________________________________________________________
INGEN PLACEBO
De sier hun må tro.
Og at hun må ha tillit.
De skulle bare visst
hva de ber henne om.
De skulle bare visst.
Samtidig sier de at
hun skal akseptere seg selv,
som hun er.
Hun svarer at
hun aksepterer seg selv;
inklusive sin manglende tro,
sviktende tillit,
utstrakte tvil.
De gjentar at hun skal tro og ha tillit.
Hun hører nøye etter.
Legger godviljen til,
tilkjenner dem gode hensikter.
Men hun kan ikke tro.
Ikke ubetinget,
slett ikke fullt og fast.
Det er ikke henne.
Tillit er bare ikke hennes greie.
For tro og tillit har
påført henne mye smerte.
Hun har blitt avkrevd
enorme doser tillit,
mengder med blind tro.
Tenke-, føle- og gjøre-tvang,
kaller hun det nå.
Så hun kan ikke tro på troen.
Hun kan ikke ha ubetinget tillit
til noe som helst.
Sånn er det bare.
©gamle ugle
Tidligere publisert 05.04.12
_______________________________________________________________
VED PORTEN
Retter du blikket mot henne, kan det hende
hun liksom krymper der hun står,
rett innenfor porten.
Selv om du gjør det med de beste hensikter.
For hun vet ikke hva du vil henne.
Er du en som vil kritisere, rette på henne?
Som vil dirigere, ta styringa over henne?
Eller trenger du hennes føyelighet
for å føle deg vel selv?
Er du en som mener du må frelse henne fra henne selv?
Kommer du for å gi henne skylda?
Skal du bruke henne til å bekrefte dine teorier?
Holde systemene dine i gang, på hennes bekostning?
Og jeg skjønner at hun aldri kan vite
hvem som respekterer henne.
Alt for lite respekt i hennes liv.
Best å være på vakt, tenker hun,
kroppen hennes forteller henne det.
Hun venter hun, med seg selv i beredskap.
Venter og håper,
at noen en dag skal komme,
på den helt rette måten,
så hun merker seg selv,
på den aller beste måten,
slik at vaktsomheten avtar.
For da kan hun endelig merke sin egen styrke.
Vite at hun alltid kan si nei,
på vegne av seg selv.
Et nei så høyt at det kan høres av
hjelpere og systemer,
de som elsker å dirigere,
besserwissere og skyldpåførere.
De som ikke tåler andres egenart og styrke.
©gamle ugle
Tidligere publisert 24.04.12
________________________________________________________________
DE VELMENENDE
Vi mener det godt,
sier de.
Det gjør vondt,
svarer vi.
Må ikke ta det sånn,
sier de.
Det er sånn det er,
svarer vi.
Vi gjør det vi anser som rett,
sier de.
Det blir helt galt for oss,
svarer vi.
Vi forstår ikke,
sier de.
Men vi forstår,
svarer vi.
©gamle ugle
Tidligere publisert 04.07.12
________________________________________________________________
SPØR DA!
Hvorfor
spør de
ikke?
Er de
redde for
svarene?
©gamle ugle
Tidligere publisert 09.02.13
________________________________________________________________
HJELP?
som om
hun må stole
på noen
før hun får hjelp til å
klare å stole
på noen
som om
hun må løse
problemet
før hun får hjelp til å
løse det
som å være frisk
før man
søker legehjelp
unnskyld
men kaller du dette
hjelp?
©gamle ugle
Tidligere publisert 20.03.13
________________________________________________________________
PARADOKS
Hvorfor
gir de henne
det hun
ikke trenger?
Det hun har fått
altfor mye av
og som kroppen helst vil
kvitte seg med
Hvorfor
gir de henne
ikke det
hun trenger?
Det hun har fått
altfor lite av
og som kroppen
lengter etter
©gamle ugle
Tidligere publisert 14.05.15
_________________________________________________________________
gamle ugle 